Outsourcing og innleid arbeidskraft har økt i Norge de siste årene. Stadig mindre av kjernekompetansen i bedriftene beholdes, og underleverandører florerer. Norske byggeplasser er for eksempel et konglomerat av bedrifter og nasjonaliteter; av byggherre, totalentreprenør, underleverandører og innleide arbeidere.
I et treårig prosjekt samlet forskere ved SINTEF inn data fra renhold, byggenæring, verftsindustri og helsevesen for å undersøke hvordan outsourcing påvirket arbeidsbetingelser og sykefravær.
Sosial kontakt trukket fram
I alle intervjuene – uavhengig av både bransje og grad av tjenesteutsetting, var det ett forhold de ansatte trakk fram: Betydningen av trivsel og godt arbeidsmiljø på jobben.
– Dette forholdet ble beskrevet på samme måte og tillagt like stor vekt uansett yrkesgruppe og nasjonalitet, opplyser Kari Skarholt ved SINTEF Teknologi og samfunn. Både norske sykepleiere i hjemmesykepleien og innleide polske overflatebehandlere på verft, brukte de samme ordene og uttrykkene når de skulle beskrive hvor viktig de syntes dette var.
Kan oppveie negative trekk
Skarholt forteller at tjenesteutsetting og leverandørhierarki ofte skaper problemer for de ansatte.
– Internasjonal forskning har vist at sikkerheten på arbeidsplassene svekkes ved outsourcing. I tillegg nedprioriteres det å være fagorganisert slik at man ikke har noen plass å gå om det skulle skje noe. Man kan lett miste kontrollen over sin egen arbeidssituasjon, sier hun.
Forskernes hypotese var da også at innleid arbeidskraft kanskje fikk de dårligste og mest uforutsigbare arbeidsbetingelsene av alle på en arbeidsplass.
– Resultatene våre tyder på at tjenesteutsetting og leverandørhierarki har en negativ effek, sier Kari Skarholt. –Det kan endre på arbeidsbetingelser og arbeidsforhold, fragmenterer ansvar, øker arbeidspresset og reduserer samhandling med kolleger. Men vi fant altså at det sosiale aspektet i stor grad kan oppveie det negative.
God, lokal ledelse reduserer negative effekter
Forskerne understreker at det er den lokale ledelsen som legger til rette og påvirker mange arbeidsforhold og arbeidsbetingelser – i langt større grad enn selve tjenesteutsettingen.
En ledelse som viste ansikt og var tett på, ble for eksempel trukket fram som positivt av de ansatte. At anleggsledere på byggeplassene var ute og fulgte med på arbeidet, og at man “ble sett” ble satt pris på. Utlendingene understreket også at det å være lenge på samme arbeidsplass hadde positiv verdi, og at det hjalp på at man var flere fra samme land i samme firma.
– Studien viste at de ansatte satte pris på at organisasjonen og ledelsen ordnet det slik at de fikk jobbe sammen med kolleger. For eksempel sørget en polsk innleiebedrift for at overflatebehandlere fikk komme til samme anlegg og jobbe på samme skift over tid. Sykepleiere trakk fram hvor viktig det var at de jobbet i faste team ved sykehuset med ansvar for de samme pasientene.
Gode arbeidskontrakter et “must”
I renholdsbransjen er det kjent at den enkelte renholder i liten grad kan styre sin arbeidshverdag, og mange kan ha liten eller ingen kontakt med kolleger i løpet av en arbeidsuke. Useriøse virksomheter vil i tillegg utnytte medarbeidere så de kan framstå med så billig tjenester som mulig.
– Om en renholder har lite innflytelse og i tillegg en dårlig arbeidskontrakt, går det ut over helsa. Derfor er det viktig for en innkjøper å unngå useriøse virksomheter og være bevisst HMS-utfordringene, sier Skarholt. Hun understreker at en god eller dårlig arbeidskontrakt ofte er avgjørende for de ansatte.
I verftsindustrien som leier inn mye utenlandsk arbeidskraft, ga flere av de polske arbeiderne i studien uttrykk for at de ikke ønsket mer ansvar på jobb og at de likte å bli fortalt hva de skulle gjøre. Samtidig ga de uttrykk for at de satte pris på sikkerheten på norske arbeidsplasser.
Vennskap og omsorg på jobb
I tillegg til god ledelse, er den kollegiale tonen og det sosiale miljøet blant kolleger en redning for mange. Skarholt forteller at intervjuobjektene beskrev trivselen med at kolleger var venner, ga hverandre omsorg og hjalp hverandre både faglig og sosialt.
– De fortalte også om hvor avgjørende humor var som ingrediens på arbeidsplassen, sier hun.
Liste med forslag
Forskningsresultatene våre viser hvor mye som kan gjøres av en bevisst ledelse og tjenesteutsetter som har fokus på HMS, konkluderer Kari Skarholt. Prosjektet har utarbeidet forslag til tiltak som er listet opp bransjevis. Forslagene går på alt fra tydelig kommunikasjon og økt grunnbemanning – til å styrke det sosiale miljøet og ha en tett-på- ledelse.
Se: http://www.sintef.no/hmsogsykefravaer