Mange er skeptiske til tette hus. En ny rapport fra SINTEF Byggforsk viser hvordan lufttetting skal utføres og forklarer fordelene med tette hus. God lufttetthet i bygningsdelene har betydning for en rekke faktorer: energiøkonomi, fuktsikring, varmekomfort, luftkvalitet, brannsikring, lydisolasjon, tetthet mot radon og spredning av lukt. Like viktig er god ventilasjon.
– Rapporten understreker at god lufttetthet uløselig henger sammen med et godt planlagt og vedlikeholdt ventilasjonssystem. God ventilasjon er en forutsetning for et godt inneklima, sier seniorforsker Peter Blom ved SINTEF Byggforsk, som anbefaler balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Anbefaler to tette sjikt
SINTEF Byggforsk mener at både vindsperre og dampsperre bør monteres med tanke på god lufttetthet, selv om det er mulig å tilfredsstille tetthetskravet i TEK med bare ett tett sjikt. To tette sjikt forhindrer at luft presses gjennom konstruksjonen ved lokale utettheter i ett av sjiktene.
God lufttetthet er ikke minst viktig i takkonstruksjoner. I nyere tak med uluftet kaldt loft og i hus med isolerte takflater, har det vært flere eksempler på rimdannelse og lekkasjer, delvis på grunn av luftlekkasjer fra et fuktig innemiljø.
Høyere energieffektivitet
Det stilles stadig strengere krav til energibruk i norske bygninger. Byggteknisk forskrift (TEK10), som trådte i kraft i 2010, senket energibehovet til oppvarming i nye bygninger med 25 prosent i forhold til kravene fra 1997. Skjerpelsene består i bedre varmeisolering, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, og ikke minst bedre lufttetthet i bygningsdelene.
Men utviklingen stopper ikke der. KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg (Arnstadutvalget) anbefaler at det allerede fra 2015 bør komme krav om passivhusstandard for alle nybygg. Byrådet i Oslo har vedtatt at alle kommunale nybygg som hovedregel skal ha passivhusstandard innen 2014.
– God lufttetthet i golv, yttervegger og tak er essensielt for å nå de strenge kravene til energieffektivitet, understreker Blom.
Bransjen må fokusere
Erfaringen fra nyere boligprosjekter er at det krever fokus fra bransjen å få til en god lufttetthet. Måling av bygg i etterkant, viser at lekkasjetall godt under minstekravet er fullt oppnåelig. Dermed unngår entreprenøren unødvendige reklamasjoner, og byggherren unødvendige oppvarmingskostnader og inneklimaproblemer.
– Den delen av bransjen som ikke har tatt tak i dette må få opp farta, nå som det er innført obligatorisk uavhengig kontroll av lufttetthet i de fleste prosjekter, oppfordrer Blom.
Samtidig er det mange eksempler på prosjekter med svært lave lekkasjetall, selv med godt kjente løsninger. Dette viser at det er fullt mulig å tilfredsstille de strengeste tetthetskravene.
Rapporten utgår fra forskningsprosjektet ROBUST, som retter søkelyset mot klimatilpassede, miljø- og energieffektive løsninger for dagens og framtidas bygninger. Resultatene vil bli innarbeidet i byggenæringens kvalitetsnorm, Byggforskserien.