Prosjektet, som har en ramme på 50 millioner kroner over fire år, settes i gang i 2013 og skal ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk.
Restråstoff fra sjømatindustrien i Norge i 2011 er estimert til 816 000 tonn, mens slakteavfallet fra kjøtt- og fjørfeindustrien utgjorde 220 000 tonn. Tallene understreker at dette prosjektet kommer til å bli viktig sett fra både et økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig perspektiv, sier forsker og prosjektleder Marit Aursand i SINTEF:
Nå skal forskerne gå til verks med verktøy som sensorteknologi, robotisering og mer miljøvennlige prosesser for å utnytte både svinn fra produksjon og mat som forbrukerne i dag kaster.
–Vi ønsker å bidra til en mer bærekraftig og effektivmatproduksjon gjennom å fokusere på kretsløps tankegang. Målet er at alt råstoff skal ende opp i en bærekraftig prosess som skal skape en merverdi. Derfor har vi også valgt å gi prosjektet navnet CYCLE, sier Aursand.
Avfall - men også svinn
Selv om matavfall er et stort problem, handler CYCLE like mye om å forbedre hvordan vi behandler de dyrebare råvarene. Også produksjonsprosessene bidrar i dag til svinn – gjennom at man benytter prosesser som ikke er nok optimalisert.
Under produksjon av kyllingfilet oppstår det store mengder biråstoff som kan være en verdifull ressurs for både mat og fôr, og som i dag ikke utnyttes godt nok. Vi vil utnytte hele råvaren til produkter av høy kvalitet, og fortrinnsvis til mat, sier Aursand.
Dette skal forskerne gjøre gjennom å ta i bruk nye sensorer og automasjonsteknologier, og teknologier som utnytter det biologiske råstoffet, slik at alle deler av det blir til mest mulig høyverdige produkter.
Mer enn 50 prosent av matavfallet i Norge dannes hjemme hos forbruker. Detaljisters handlingsmønster og forbrukerens vaner skal også studeres, for å finne gode logistikk-system og bærekraftige teknologiske løsninger for å redusere mengde matavfall.
Hva er best til hva?
En annen viktig del av prosjektet er å skape systemer som kan sortere råvarene i ulike kvaliteter, slik at hver del av råvaren kan utnyttes til så høyverdige produkter som mulig.
Dette kan kort forklares som å finne riktig råvare til riktig produkt.
–Vi skal rett og slett sette industrien i stand til å skape mer av mindre, og dermed bidra til en mer en bærekraftig framtid for matvareindustrien, som forøvrig er tungt representert i prosjektet.
Målet er også at prosjektet skal bidra til både økt mattrygghet og forsynings-sikkerhet. Samtidig skal vi bidra til å senke industriens økologiske fotavtrykk.
Politisk drahjelp
Arbeidet med CYCLE har bred støtte fra politisk hold: Ifølge Landbruks- og matdepartementet bør reduksjon av matavfall bli et av de høyest prioriterte miljøområdene både i Norge og globalt. Kretsløpstankegang med best mulig miljøvennlig utnyttelse av bioråstoff med verdiskaping som fokus, er et tema høyt på dagsorden både nasjonalt og gobalt.
–En tredjedel av verdens matforsyninger kan reddes før den når dynga. Store deler av denne maten kan utnyttes ved hjelp av ny teknologi og nye prosesser for produksjon av mat, for, gjødsel og energi.
Prosjektet CYCLE vil også fokusere på overføring av ekspertise og kompetanse utviklet i dette prosjektet til andre deler av matvareindustrien.
Følgende partnere er med i prosjektet:
SINTEF Fiskeri og havbruk, prosjektleder
VTT, Finland
Universitetet i København
Bioforsk
SIFO
Nofima
SINTEF Teknologi og samfunn
SINTEF Raufoss Manufacturing
SINTEF Energi
Industrien som er knyttet til prosjektet vil ha en svært viktig rolle som sparringspartner underveis, og det vil bli kjørt demonstrasjoner i fullskala som en siste del i teknologiutviklingen. På denne måten vil vi sikre at løsningene blir utnyttet i industrien.
Fakta om mat:
Verdien på nyttbart matavfall som kastes i Norge er 9-10 milliarder kroner i året.
Klimagassutslippene som forårsakes av denne maten, tilsvarer ca. 160 000 biler.
Det er en milliard underernærte i verden. De 40 tonnene med matavfall fra forhandlere og privatpersoner i USA, ville vært nok til å mette hver enkelt av dem.
Om vi plantet trær på de områdene som i dag brukes til å dyrke mat som kastes, ville det teoretisk binde opp alle menneske-skapte CO2 –utslipp.
Mellom 20 og 40 prosent av all frukt og grønt blir kastet før de når butikkene, i hovedsak fordi de ikke oppfyller forhandlernes estetiske krav.
Samtidig opplever fire millioner briter, 43 millioner EU-borgere og 35 millioner amerikanere at de ikke har nok mat til daglig.
Kilder: tristramstuart.co.uk og Landbruks- og matdepartementet.
Christina Benjaminsen
