Til hovedinnhold
Norsk English

Elektronisk komfyrvakt kan gi falsk trygghet

Testing av elektroniske komfyrvakter ved SINTEF. Instrumentet har reagert for seint og brann oppstår. Foto: Svein Tønseth
Mange hjemmeboende eldre har installert elektroniske komfyrvakter som automatisk skal slå av komfyren hvis innholdet i gryter og kar nærmer seg antennelsestemperatur. Men flere av disse instrumentene kobler ut strømmen for seint, viser forsøk ved SINTEFs brannlaboratorium.

– Ved våre tester har flere komfyrvakter tatt strømmen fra komfyren først etter at flammene slikker opp, og da hjelper det ikke, sier brannforsker Reidar Stølen ved SINTEF NBL, som er Norges branntekniske kompetansesenter.

Se også innslag i Dagsrevyen fra 3. januar 2011.

Fett tar fyr ved temperaturer rundt 400 grader. Den elektroniske komfyrvakten som ble testet i dette forsøket, koblet ut strømmen akkurat for seint til å hindre at fettet i steikepanna tok fyr.. Foto: Svein Tønseth

Anbefaler godkjenningskrav og merkeordning
På bakgrunn av forsøkene anbefaler SINTEF NBL at det nå innføres godkjenningskrav og en merkeordning for elektroniske komfyrvakter.

– Elektroniske komfyrvakter kan kalibreres til å koble ut komfyren ved ulike temperaturer i kokekar og gryter, og godkjenningskravet må omfatte hvilken temperaturgrense de skal stilles inn på, sier adm. direktør Atle Heskestad ved SINTEF NBL.

Viktig tilbakemelding til produsentene
Heskestad opplyser at SINTEF har testet komfyrvakter fra produsenter som selv har sendt sine produkter inn til brannforskerne i Trondheim.

– Vi har ikke fått testet alle brannvaktene på markedet, og må anta at det er de mest seriøse produsentene som har kommet til oss. Skulle vi gå offentlig ut og navngi produkter som har feilet ved testen, risikerer vi at kundene går over til mindre seriøse produsenter, og da gjør vi vondt verre.

– Men produsentene blir selvsagt varslet. Takket være testene får de nå sjansen til å stille inn komfyrvaktene riktig. I tillegg har vi oppfordret produsentene til å gå ut på sine hjemmesider med informasjon til de som alt har kjøpt feilinnstilte komfyrvakter, sier Heskestad.

51 omkomne på ti år
I tiårsperioden 1998-2007 var det  til sammen 1240 komfyrbranner i boliger.

46 av komfyrbrannene utviklet seg til dødsbranner. 51 personer omkom i disse brannene. Flere fakta om komfyrbranner

”Ser” overoppheting
De elektroniske komfyrvaktene installeres på veggen over komfyrtoppen. Ved hjelp av infrarødt lys ”leser de av” temperaturen på innholdet i gryter og panner. Brannforsker Reidar Stølen ved SINTEF NBL forklarer at mange komfyrbranner skyldes at fett overopphetes.

Det tok ikke lang tid fra fettet i steikepanna var antent, til  kjøkkenet i testkammeret var overtent. Foto: Svein Tønseth

– Fett tar fyr ved rundt 400 grader Celsius. I irritasjon over ”falske alarmer” har brukere bedt produsenter heve grensa for når strømmen skal tas. Og det vi ser av testene er altså at denne temperaturgrensa er stilt for høyt på flere komfyrvakter, sier Stølen.

Brannforskeren understreker at brannvaktene kun ”ser” temperaturen i stekepanner, gryter og kasseroller uten lokk.

– Vi snakker altså ikke om instrumenter som er idiotsikre. Men er de riktig innstilt kan de gi et godt bidrag til brannsikkerheten på kjøkkenet, sier Stølen.

Politirapporter
I en egen studie har SINTEF NBL gått gjennom 40 politirapporter fra komfyrbraner med dødsfall eller personskade.

I de undersøkte brannene innraff nattbranner hyppigere i ukens tre siste dager enn resten av uken. Analysene bekrefter at en god del av disse tilfellene skyldes bruk av komfyr under rus, gjerne alkoholrus.


Av Svein Tønseth