Sammendrag
SAMMENDRAG
Alternative drivstoff og framdriftsteknologier er evaluert for ikke-elektrifiserte banestrekninger i Norge
med fokus på godstrafikk. Denne rapporten er en revidert utgave av en rapport som opprinnelig ble skrevet for Jernbaneverket i 2015. I rapporten er forskjellige teknologier for togframdrift beskrevet i detalj, med
spesiell fokus på raskt utviklende teknologier som batterier og hydrogen, men også med grunnleggende
kunnskap om dagens teknologier, diesel og kontaktledning, samt andre alternativer som biogass, biodiesel,
og delelektrifisering med batteridrift. Sikkerhet og regelverk for tog med gassdrift (hydrogen og biogass) er
lagt til. Godstogsimuleringer er utført med en energimodell som inkluderer bremse- og akselerasjonsdynamikk; persontogsimuleringer er utført kun for Raumabanen, og benytter data for kommersielt tilgjengelige
hydrogen- og batteritog. Tekno-økonomiske analyser er oppdatert med nyere kilder og vurdert i samarbeid
med Michigan State University og University of California Davis, og er utført for alle ikke-elektrifiserte baner. Forventninger til teknologi- og kostnadsutvikling, innskjerping av miljøkrav, tilgjengelighet av teknologi
og regelverk, samt fleksibilitet og robusthet ble evaluert for i alt ni utvalgte fremdriftskonsepter, med hensikt til å evaluere konseptenes aktualitet for implementering i det norske jernbanenettet i 2020, 2030 og
2050. Resultatene fra prosjektet viser at alternative nullutslippsfremdriftskonsepter for ikke-elektrifiserte
jernbanestrekninger i Norge, der Nordlandsbanen anses som representativ for disse, vil være aktuelle allerede i 2020: biodiesel er høyt rangert allerede på kort sikt, og gjennom 2020-årene vil aktualiteten til
batteridrevne tog bli størst. Mot slutten av 2020-tallet forventes regelverk og sikkerhet for hydrogen på
godstog til å være godt avklart, som vil gjøre hydrogen til løsningen med størst aktualitet fra 2030. Elektrifisering med kontaktledning forblir den mest kostbare løsningen; delelektrifisering med batteridrift er
riktignok billigere enn helelektrifisering, men er ikke økonomisk konkurransedyktig med helbatteri- eller
hydrogendrift. Resultatene bekrefter i det alt vesentligste funnene fra tidligere rapport, med bedre belegg,
oversikt og referanser.
Alternative drivstoff og framdriftsteknologier er evaluert for ikke-elektrifiserte banestrekninger i Norge
med fokus på godstrafikk. Denne rapporten er en revidert utgave av en rapport som opprinnelig ble skrevet for Jernbaneverket i 2015. I rapporten er forskjellige teknologier for togframdrift beskrevet i detalj, med
spesiell fokus på raskt utviklende teknologier som batterier og hydrogen, men også med grunnleggende
kunnskap om dagens teknologier, diesel og kontaktledning, samt andre alternativer som biogass, biodiesel,
og delelektrifisering med batteridrift. Sikkerhet og regelverk for tog med gassdrift (hydrogen og biogass) er
lagt til. Godstogsimuleringer er utført med en energimodell som inkluderer bremse- og akselerasjonsdynamikk; persontogsimuleringer er utført kun for Raumabanen, og benytter data for kommersielt tilgjengelige
hydrogen- og batteritog. Tekno-økonomiske analyser er oppdatert med nyere kilder og vurdert i samarbeid
med Michigan State University og University of California Davis, og er utført for alle ikke-elektrifiserte baner. Forventninger til teknologi- og kostnadsutvikling, innskjerping av miljøkrav, tilgjengelighet av teknologi
og regelverk, samt fleksibilitet og robusthet ble evaluert for i alt ni utvalgte fremdriftskonsepter, med hensikt til å evaluere konseptenes aktualitet for implementering i det norske jernbanenettet i 2020, 2030 og
2050. Resultatene fra prosjektet viser at alternative nullutslippsfremdriftskonsepter for ikke-elektrifiserte
jernbanestrekninger i Norge, der Nordlandsbanen anses som representativ for disse, vil være aktuelle allerede i 2020: biodiesel er høyt rangert allerede på kort sikt, og gjennom 2020-årene vil aktualiteten til
batteridrevne tog bli størst. Mot slutten av 2020-tallet forventes regelverk og sikkerhet for hydrogen på
godstog til å være godt avklart, som vil gjøre hydrogen til løsningen med størst aktualitet fra 2030. Elektrifisering med kontaktledning forblir den mest kostbare løsningen; delelektrifisering med batteridrift er
riktignok billigere enn helelektrifisering, men er ikke økonomisk konkurransedyktig med helbatteri- eller
hydrogendrift. Resultatene bekrefter i det alt vesentligste funnene fra tidligere rapport, med bedre belegg,
oversikt og referanser.