Sammendrag
Denne rapporten beskriver resultater fra en spørreskjemaundersøkelse om sikkerhetsstyring i oppdrettsnæringen. Ledelse og stabspersonell har vurdert sikkerhetsforhold som kan påvirkes av ledelsen, som opplæring, tilsyn, prosedyrer og rapporteringssystemer. Det deltok 135 personer fra næringen, med lederansvar eller i stabsfunksjoner.
Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Safer operations and workplaces in Fish farming», som er finansiert av Forskningsrådet. Et av prosjektets delmål er å identifisere organisatoriske forhold som påvirker sikkerheten i oppdrettsnæringen, og beskrive hva som kan bedre sikkerheten. De formelle sikkerhetsstyringssystemene, som er temaet for denne rapporten, er viktige for å ivareta sikkerheten for de som jobber i næringen.
Resultatdelen gjengir og diskuterer respondentenes vurderinger av sikkerhetsstyringen, som ressurssituasjonen for sikkerhet, kompetanse, prosedyrer, risikostyring, ledelse og rapportering. Tabeller med gjennomsnittsverdiene av vurderingene presenteres. Her introduseres også forbedringsforslagene fra deltakerne i undersøkelsen.
Samlet kommer det fram et nokså positivt bilde av sikkerhetsstyringen i norsk oppdrett. De fleste i undersøkelsen vurderer at sikkerheten er forbedret de siste to årene. De er tilfreds med ressursene som brukes på sikkerhet. Risikoanalyser og operasjonelle metoder for risikovurdering (som «Sikker jobbanalyse») virker utbredt. Bruk av verneutstyr og rapportering av uønskede hendelser ser ut til å være godt etablert. Når vi sammenligner med tidligere undersøkelser, gir resultatene indikasjoner på at sikkerhetsstyringen har blitt bedre de seinere årene.
Resultatene viser også områder med behov for forbedring. Mange av selskapene har innført systemer for sikkerhetsstyring, men det gjenstår arbeid når det gjelder å tilpasse dem til den praktiske arbeidshverdagen. Det er blant annet mange steder behov for forenkling av selskapene interne prosedyrer. For at prosedyrer skal være et verktøy for sikkert arbeid, må de være tilpasset arbeidet på lokalitetene. Bemanning, arbeidstid og ressurser er også en sikkerhetsutfordring. Under store operasjoner eller i hektiske perioder blir det ofte lange arbeidsdager for de ansatte. Lite hvile påvirker evnen til å arbeide sikkert. Innleid personell kan være mindre kjent med arbeidet og potensielle farer. Større bemanning og opplæring/kursing blir nevnt av flere som viktig for å bedre sikkerheten. Undersøkelsen avdekker også flere målkonflikter. Mange ønsker tid og ressurser til vedlikehold, noe som kan bli nedprioritert i en travel bransje. Relativt mange mener at produksjonen blir prioritert fremfor sikkerheten ved noen anledninger.
Med høy aktivitet, ambisjoner om videre økning i produksjonen og arbeidsoperasjoner med stor risiko, vil det være viktig at næringen er bevisst hvordan sikkerheten skal ivaretas også framover.
Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Safer operations and workplaces in Fish farming», som er finansiert av Forskningsrådet. Et av prosjektets delmål er å identifisere organisatoriske forhold som påvirker sikkerheten i oppdrettsnæringen, og beskrive hva som kan bedre sikkerheten. De formelle sikkerhetsstyringssystemene, som er temaet for denne rapporten, er viktige for å ivareta sikkerheten for de som jobber i næringen.
Resultatdelen gjengir og diskuterer respondentenes vurderinger av sikkerhetsstyringen, som ressurssituasjonen for sikkerhet, kompetanse, prosedyrer, risikostyring, ledelse og rapportering. Tabeller med gjennomsnittsverdiene av vurderingene presenteres. Her introduseres også forbedringsforslagene fra deltakerne i undersøkelsen.
Samlet kommer det fram et nokså positivt bilde av sikkerhetsstyringen i norsk oppdrett. De fleste i undersøkelsen vurderer at sikkerheten er forbedret de siste to årene. De er tilfreds med ressursene som brukes på sikkerhet. Risikoanalyser og operasjonelle metoder for risikovurdering (som «Sikker jobbanalyse») virker utbredt. Bruk av verneutstyr og rapportering av uønskede hendelser ser ut til å være godt etablert. Når vi sammenligner med tidligere undersøkelser, gir resultatene indikasjoner på at sikkerhetsstyringen har blitt bedre de seinere årene.
Resultatene viser også områder med behov for forbedring. Mange av selskapene har innført systemer for sikkerhetsstyring, men det gjenstår arbeid når det gjelder å tilpasse dem til den praktiske arbeidshverdagen. Det er blant annet mange steder behov for forenkling av selskapene interne prosedyrer. For at prosedyrer skal være et verktøy for sikkert arbeid, må de være tilpasset arbeidet på lokalitetene. Bemanning, arbeidstid og ressurser er også en sikkerhetsutfordring. Under store operasjoner eller i hektiske perioder blir det ofte lange arbeidsdager for de ansatte. Lite hvile påvirker evnen til å arbeide sikkert. Innleid personell kan være mindre kjent med arbeidet og potensielle farer. Større bemanning og opplæring/kursing blir nevnt av flere som viktig for å bedre sikkerheten. Undersøkelsen avdekker også flere målkonflikter. Mange ønsker tid og ressurser til vedlikehold, noe som kan bli nedprioritert i en travel bransje. Relativt mange mener at produksjonen blir prioritert fremfor sikkerheten ved noen anledninger.
Med høy aktivitet, ambisjoner om videre økning i produksjonen og arbeidsoperasjoner med stor risiko, vil det være viktig at næringen er bevisst hvordan sikkerheten skal ivaretas også framover.