Sammendrag
Ved hjelp av aktsomhetskart og skadeberegninger analyseres flomrisiko som følge klimaendringer for Trondheim Spektrum i et hydrologisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Trondheim Spektrum er en arena for sport, næringsliv og kultur, plassert på Øya i Trondheim nær Nidelva. Spektrum sin plassering gjør den utsatt for flom, stormflo og havstigning. Flom og stormflo kan påføre Trondheim Spektrum, Trondheim kommune og Norge generelt store private og samfunnsøkonomiske kostnader. I fremtiden vil havstigning øke effekten av stormflo og flom i elveløpsmunningen. Covid-19-pandemien har hatt påvirkning på oppgavens analyse. Spektrum har måttet stenge og en planlagt befaring ble avlyst, flere møter og intervjuer har måttet bli gjennomført per telefon. Pandemien har gjort datainnhenting vanskelig. Hovedinnholdet i oppgaven starter i kapittel 6. Her beskrives metoden som er brukt i analysen. Kapittel 7 presenterer 50-, 100-, 200- og 500-årsflom, og 20-, 200- og 1000-års stormflo med 2017 og 2090 havnivå. Det er deretter gjort en konsekvensanalyse av scenariene som berører Trondheim Spektrum. Konsekvensanalysen er utføret ved bruk av aktsomhetskartene og erfaringstall fra andre rapporter og samtaler med bedrifter. Dette gir grunnlaget for beregning av skadekostnadene og den årlige risikokostnaden. Oppgavens sensitivitetsanalyse (kapittel 8) legger til grunn en høyere risiko for ekstremvær fremover enn de historiske tallene angir. Resultatene presentert som årlige risikokostnader viser økningen av årlig risikokostnad for de samme scenariene som analysert i kapittel 7. I kapittel 12 beskrives samfunnsøkonomiske konsekvenser ved å ikke klimatilpasse. Observasjoner viser at klimarelaterte hendelser øker i frekvens og intensitet. Dette øker risikoen for private og samfunnsøkonomiske tap. På lang sikt er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å klimatilpasse kommunene. Historiske tall kan føre til underestimerte framskrivinger av fremtidig klimaendring. Det trengs mer nøyaktige fremskrivingsmodeller. Funnene viser at klimatilpasning burde skje etter lokale forhold, med mer ressursallokering til klimatilpasning fra kommuner og staten. Det er mer lønnsomt å være proaktiv enn reaktiv i klimatilpasningstiltak for å unngå store samfunnsøkonomiske tap i form av personskade, bygningsskade, nedsatt samfunnsfunksjon, nedsatt velferd og tapt tiltro til statens håndteringsevne av et klima i endring. Under en 1000-års stormflo med 2090 havnivå er skadekostnaden tilknyttet Spektrum beregnet til 8 543 381 kr og en årlig risikokostnad på 8 543 kr. Denne hendelsen ga størst total skadekostnad etterfulgt av 500-årsflom som viser 6 405 952 kr med 12 812 kr i årlige risikokostnader. I tillegg følger det kostnader tilknyttet produksjonstap, opprydning og avfukting. Med tanke på havstigning vil flom i elveløp nær munningen og stormflo forekomme oftere og med mer omfattende påvirkningskraft. Det er i slike områder også en liten sannsynlighet for at flom og stormflo forekommer samtidig.