Til hovedinnhold

Smart Grids

Smart Grids

Intelligente elektrisitetsnett - nøkkelen til et fleksibelt energisystem

Fremtidens energisystem vil ha mer produksjon fra fornybare energikilder og økt forbrukerfleksibilitet, samtidig som framtidens energisystem må være robust og pålitelig. IKT-teknologi vil i større grad bli brukt til å overvåke, styre og automatisere nettet. 

I framtidens energisystem går energiflyten både til og fra forbrukerne og lokale produsenter. Gjennom større bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), må vi utvikle intelligente nett der forbrukerne aktivt trekkes inn i styringen av kraftsystemet.

Bruk av Smart Grids-teknologier er særlig relevant for nettet nært sluttbrukerne, da sentral- og regionalnett på høyere spenningsnivå i stor grad allerede er "smarte".

Smart grids-visjonen beskrives blant annet i EUs SET-plan der Smart grids defineres som ”an electricity network that can intelligently integrate the actions of all users connected to it - generators, consumers and those that do both – in order to efficiently deliver sustainable, economic and secure electricity supplies.”


 

Smart Grids - nøkkelen til et fleksibelt energisystem

Visjonen er en mer adaptiv og automatisert respons ved utfall og unormale situasjoner i kraftsystemet. I de senere år har reduksjon av klimagassutslipp fått en vel så stor fokus i Smart grids-konseptet, gjennom at man ønsker at en større andel av elektrisitetsproduksjonen skal komme fra fornybare kilder.

De senere årene har Smart Grids som begrep blitt utvidet til å omfatte de fleste problem­stillinger som inngår i planlegging, drift og vedlikehold av det elektriske energisystemet, inklusive samspillet mellom produksjon og last.

Noen stikkord er:

  • Tilrettelegging for aktive, energieffektive sluttbrukere
  • Elektrifisering av transport
  • Integrering av distribuert energiproduksjon fra fornybare energikilder
  • Utvikling av aktive distribusjonsnett og transmisjonsnett

 

 


Hvorfor Smart Grid / smarte nett?

  • Miljømessige
    • Reduksjon av klimautslipp
    • Økt andel av fornybar energiproduksjon
  • Myndighetenes krav
    • Nasjonale mål om egen energiforsyning
    • Bygging av fornybar distribuert produksjon
  • Økonomi
    • Øke påliteligheten til elforsyningen
    • Redusere kostnader til drift
    • Utnytte eksisterende infrastruktur optimalt, slik at investeringer kan utsettes
  • Samfunnsmessige forhold
    • Avbruddfri elforsyning
    • Bærekraftig energisystem
  • Teknologi
    • Fornyelse av en eksisterende og aldrende infrastruktur

Betydningen av de ulike driverne varierer mellom ulike land og regioner, ut fra bl.a. økonomiske, tekniske og/eller naturgitte forutsetninger. Det vil derfor finnes ”lokale dialekter” av Smart grids.

I Norge finnes det noen særtrekk som har betydning for utviklingen, bl.a. spredt bosetning med langstrakte distribusjonsnett, høyt elektrisitetsforbruk pr innbygger (nummer to i verden etter Island), samt naturgitte forutsetninger som gjør at vannkraft står for en svært stor andel av elektrisitetsproduksjonen. En annen faktor som har stor påvirkning er utbygging av AMS (Avanserte måle- og styringssystem) innen 2019. Disse særtrekkene er medvirkende til at løsninger som utvikles i verden for øvrig, ikke nødvendigvis er relevante eller riktige for Norge.

Det er et stort behov for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier og løsninger før man går i retning av storskala implementering.

Dette gjelder bl.a.:

  • Elkraftteknologi - komponenter og system
  • AMS - Avanserte måle- og styringssystemer
  • Kundekunnskap
  • IKT - informasjons- og kommunikasjonsteknologier
  • Sensor- og styreteknologier for overvåkning og styring av apparater, komponenter og anlegg

SINTEF har kjernekompetanse innen mange av elementene som inngår i dette, og tar derfor aktive posisjoner i ulike arenaer for forskning, utvikling og implementering av Smart grids.



Samarbeidspartnere

  • Norske og internasjonale nettselskap
  • Systemoperatører
  • Bransjeorganisasjoner
    • Industri
    • IKT
  • Komponentprodusenter
  • Offentlige etater

 

 

Publisert 27. oktober 2014
Forsker

Prosjektvarighet

2011 - 2014