Til hovedinnhold

Klimaregnskap for norsk sjømatnæring

Klimaregnskap for norsk sjømatnæring

SINTEF Ocean har på oppdrag fra FHF gjennomført en analyse av utvalgte produkter fra norsk fiskeri, havbruk og landbruk for å få fram tall for klimaavtrykket til norske sjømatprodukter.

Foto av Johan Wildhagen

Bakgrunn for prosjektet
FHF har tidligere finansiert et arbeid på karbonfotavtrykk og energiforbruk på norske sjømatprodukter. Dette forskningsarbeidet ble gjennomført i 2009, og sammenlignet 22 ulike sjømatprodukter med landbasert kjøttproduksjon. Studiet synliggjorde hvor i produksjonskjeden bidraget til klimagassutslippet er størst, og hvor i kjeden det ville være mulig å treffe tiltak for å redusere bidraget ytterligere.

Gjennom dette prosjektet har vi utført en oppdatering og videreføring av analysen om norske sjømatprodukter som ble gjennomført i 2009.

Resultatmål

  • Oppdatert studie tilsvarende studien som ble gjennomført i 2008 – 2009.
  • Komparativ analyse med andre proteinprodusenter.
  • Analyse av mulige tiltak og deres potensielle effekt.

Resultatsammendrag

Klimagassutslipp er beregnet for 21 norske sjømatprodukter, de fleste representerer viktige produkter i norsk sjømateksport med hensyn til volum og verdi. Produktene kommer fra oppdrett av laks og fra fiske etter torsk, sei, hyse, sild, makrell, reker og kongekrabbe. Etter slakting og landing blir fisken foredlet til en rekke ferske, frosne, runde, sløyde eller fileterte produkter, som blir transportert til sine respektive markeder. Det at den samme metodiske tilnærmingen brukes til å vurdere et stort antall verdikjeder, fra fiske/oppdrett til grossist, gir mulighet for sammenligning mellom produktene. Resultatene illustrerer effekten av arter, transportmodus og avstand og produktform, både hver for seg og kombinert. 

Generelt sett har produkter fra pelagiske fiskerier de laveste klimagassutslippene, mens produkter fra laks og skalldyr har de høyeste klimagassutslippene. Utslipp fra produkter av torskefisk ble funnet å ligge i et område mellom utslipp fra pelagiske produkter og lakseprodukter. Selv om resultatene som presenteres i denne rapporten ikke er direkte sammenlignbare med resultatene i rapporten fra 2009, kan det konkluderes med at klimagassutslippene fra produktene fra fiskeri (fiske etter torskefisk mer enn pelagisk) har blitt redusert i løpet av det siste ti år. 

Tiltak for å redusere klimagassutslipp er identifisert og potensial for reduksjon er kvantifisert. For oppdrett av laks foreslås de følgende tiltakene for reduksjon av klimagassutslippene:

  • Forbedre fôreffektiviteten (redusere økonomisk fôrfaktor)
  • Endre sammensetningen av fôret
  • Sikre full bruk av biprodukter langs hele distribusjonskjeden
  • Minimere transportbehovet (for eksempel unngå unødvendig transport for foredling og transport av biprodukter)
  • Finne alternativer til flytransport av laks og generelt skifte til transportmåter og produktformer som gir lavere utslipp av klimagasser
  • Øke energieffektiviteten og bytte til fornybare energikilder

Sammenlignet med utslippene av klimagasser der fersk laksefilet blir eksportert til Paris med lastebil og ferge med våre basis forutsetninger, reduseres utslippene med 55% i et tilfelle der forbedringer i økonomisk fôrfaktor, opprinnelse av soya, biproduktutnyttelse, energibruk i forskjellige trinn i produksjonskjeden og belastningen med returfrakt er innarbeidet.

For fiskeriene foreslås de følgene tiltakene for reduksjon av klimagassutslippene:

  • Forbedre drivstoffeffektiviteten til fiskefartøyer
  • Bytte til alternative drivstoff, for eksempel hydrogen og flytende naturgass
  • Bruke kuldemedier med lavt klimagassutslipp og forbedre drivstoffeffektiviteten til kjøling ombord
  • Sikre full bruk av biprodukter langs hele produksjonskjeden
  • Minimere transportbehovet (unngå for eksempel unødvendig transport for foredling og transport av biprodukter
  • Skifte til mer klimaeffektive transportformer

Hvis all torsk ble fanget av fartøyene som i dag fisker med høyest drivstoffeffektivitet i hvert flåtesegment, med samme bidrag fra hvert flåtesegment, kan karbonavtrykket samlet i hele distribusjonskjeden for fersk torskefilet levert til Paris bli nær halvert. Biproduktutnyttelsen er allerede relativt høy, men full utnyttelse ville, når det gjelder hyse levert til London, ytterligere redusert utslippene i hele distribusjonskjeden med 10-15%. Forskjellen i klimapåvirkning av produktene mellom full og ingen utnyttelse av biprodukter er en faktor på 3.

Last ned hele rapporten "Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017" her

Klikk her for å se hele prosjektbeskrivelsen

Publisert torsdag 15. august 2019
Spesialrådgiver

Prosjektvarighet

2018 - 2020

Budsjett:
NOK 2 606 000,-

Prosjektet er finansiert av FHF.