Til hovedinnhold

Digitaliseringens konsekvenser for samhandlingen og kvaliteten på helse-, velferds- og omsorgstjenestene

Digitaliseringens konsekvenser for samhandlingen og kvaliteten på helse-, velferds- og omsorgstjenestene

Hvilke konsekvenser har bruken av digitale samhandlingsverktøy for samhandling og kvalitet på helse-, velferds- og omsorgs-tjenestene? I dette prosjektet er dette adressert i en kunnskapsoppsummering av over 350 forskningsartikler.

Ill.: Shutterstock

Digitale samhandlingsverktøy helse-, omsorgs- og velferdstjenester kan for eksempel være digital avstandsoppfølging, elektronisk kommunikasjon mellom ulike profesjoner eller internettbehandling. Stadig flere digitale løsninger blir utviklet og testet for mange ulike brukergrupper, fordi digitale løsninger blir ansett å kunne øke tilgangen til tjenester og dermed bidra til at flere brukere eller pasienter får hjelp – og samtidig være kostnadsbesparende. Digitale løsninger kan også hjelpe brukerne med å være delaktige og aktive, og med å få kontroll over egen helse og hverdag. 

I denne kunnskapsoppsummeringen tar vi for oss forskning på digitale samhandlingsverktøy for enten tjenesteutøver og tjenestemottaker eller tjenesteutøvere imellom. De fleste identifiserte studiene undersøkte samhandling mellom tjenesteutøver og -mottaker, og en stor andel av disse dreide seg om internettbehandling for psykiske lidelser, dvs. en form for eLæring som pasienten kan gjøre hjemme med litt eller mye kontakt med helsepersonell. Det er funnet positive effekter av slik internettbehandling. En del pasienter kan få like god behandling på internett som i en tradisjonell ansikt-til-ansikt-behandling. Studiene har likevel ikke funnet ut nok om hvorfor internettbehandlingen virker, om den virker bedre for noen brukere enn for andre, og om det er de som trenger det mest som faktisk får tilbud om slik behandling. Når det gjelder studier om digitale tjenester innen somatikk – det vil si fysiske sykdommer eller plager – så handler en del forskning om digitale verktøy som skal hjelpe folk med å endre atferd eller livsstil, for eksempel når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. I noen studier ble det funnet god effekt av den digitale løsningen, mens i andre ikke. De digitale løsningene er nokså forskjellige, og det er derfor vanskelig å trekke noen konklusjoner om hva det er som gjør at noen fungerer godt. 

Studier av digital kommunikasjon mellom tjenesteutøvere viser at digitale løsninger kan styrke kommunikasjonen mellom ansatte, men ikke dersom den digitale løsningen er den elektroniske pasientjournalen – den kan i noen tilfeller forhindre god informasjonsflyt. Å ta i bruk digitale løsninger fører til endringer av ansattes arbeidshverdag, av positiv eller negativ karakter. I noen tilfeller kan de digitale løsningene være for rigide og tidkrevende til at man føler man får gjort jobben sin like godt som før, mens i andre tilfeller blir oppgaver utført mer grundig og effektivt på grunn av digitale verktøy. 


Ill.: Shutterstock

Selv om en del studier viser at digitale løsninger gir brukerne gode tjenester, så er det mye vi fortsatt ikke har nok kunnskap om. I videre forskning vil det være viktig å undersøke mer om effektene av digitale verktøy på lang sikt, om hvorvidt det er noen negative konsekvenser av å bruke digitale verktøy, og om hvordan verktøyene skal designes slik at de passer til de enkelte brukergruppenes behov og preferanser – noe som innebærer at vi må ha med oss brukerne når løsninger skal utvikles.

Publisert 4. desember 2019
Seniorforsker

Prosjektvarighet

2019 - 2019

Rapport

Last ned rapporten

Finansiering

Norges Forskningsråd