F-MAP: vurdering av tiltak og veivalg for utfasing av F-gasser

WP1 Omfang og struktur for verktøyrammeverket (Scope and structure of tool framework), ledet av SINTEF Energi

WP1 legger grunnlaget for resten av prosjektet. Arbeidspakken avgrenser hvilke sektorer og delsektorer innen kjøling, klimaanlegg og varmepumper (RACHP) verktøyet skal dekke, og fastsetter datastrukturen som skal brukes til å beskrive teknologiene. Den utformer også fire casestudier: et EU-land med veletablert F-gassregulering, et land utenfor EU med et mindre moderne energisystem, et afrikansk land med tropisk klima og økende kjølebehov, og et høyt utviklet asiatisk land med avanserte RACHP-teknologier. Til slutt utvikler arbeidspakken et sett med scenarioer for tidshorisonter som 2030 og 2050. Scenarioene fanger opp teknologiutvikling, politiske endringer og brukeratferd.

WP2 Datainnsamling om F-gassbruk, utslipp og casestudier (Data collection on F-gas use, emissions and case studies), ledet av International Institute of Refrigeration

WP2 skaffer dataene verktøyet trenger. Arbeidet starter med en kritisk gjennomgang av eksisterende modeller, databaser og ordninger for datainnsamling, for å bygge videre på det som finnes og avdekke hull. Deretter sammenstiller arbeidspakken harmoniserte datasett for forbruk og utslipp av F-gasser i EU og i utviklingsland (artikkel 5-land). Dette inkluderer et anslag over hvor mye ulovlig handel med kuldemedier med høy GWP (globalt oppvarmingspotensial) bidrar, og data om SF₆-utslipp fra elektriske koblingsanlegg. Arbeidspakken anslår også hvor mye kuldemedium som er installert i hver sektor, og samler inn detaljerte datasett for de fire casestudiene.

WP3 Teknologidatabase (Technology database), ledet av CNR

WP3 bygger opp en database over RACHP-teknologier etter strukturen som er fastsatt i WP1. Den ene delen dekker teknologiene som er installert i dag: type kuldemedium og fyllmengde, alder og kapasitet på utstyret, og mulighetene for å skifte det ut. Den andre delen dekker beste tilgjengelige teknologier på TRL 7–9, hentet fra vitenskapelig og teknisk litteratur, partnernes industrinettverk og IIRs globale nettverk. Til sammen gjør dette at verktøyet kan modellere dagens situasjon og sammenligne tiltak for utslippsreduksjon på et sammenlignbart grunnlag.

WP4 Ny kunnskap om strategier og teknologier for utslippsreduksjon (Advancing knowledge for mitigation strategies and technologies), ledet av CNR

WP4 bidrar med kunnskapen som trengs for å fremskynde overgangen til naturlige kuldemedier. Arbeidspakken utvider teknologidatabasen med neste generasjons løsninger (TRL 4–6), med særlig vekt på klimaanlegg, og fastsetter oppdaterte, landspesifikke lekkasjerater for F-gassutstyr og SF₆-koblingsanlegg. Den vurderer også dagens praksis for installasjon, service og utrangering av utstyr, og hvilken infrastruktur som finnes for oppsamling, gjenvinning og destruksjon av kuldemedier. Den siste oppgaven kartlegger sektorer og nisjeanvendelser der naturlige kuldemedier ennå ikke er vurdert, peker på tekniske og ikke-tekniske barrierer, og utarbeider et utkast til veikart for videre forskning.

WP5 Verktøyutvikling – prototypefase (Tool development – prototype phase), ledet av SINTEF Energi

WP5 utformer og utvikler F-MAP-verktøyet: et optimeringsverktøy med åpen kildekode som finner kostnadsoptimale eller utslippsoptimale utviklingsbaner for å redusere F-gassutslipp, for scenarioer, regioner og sektorer som brukeren selv definerer. Kjernemodellen bygger på SINTEFs optimeringsrammeverk EMX og kan minimere kostnader innenfor utslippsrammer, minimere utslipp innenfor kostnadsrammer, eller avveie de to mot hverandre. To brukernivåer gir ikke-eksperter et forenklet standardoppsett og eksperter tilgang til all funksjonalitet. Arbeidspakken leverer en fungerende betaversjon med grafisk brukergrensesnitt som kan kjøre casestudiene.

WP6 Verktøyutvikling – lanseringsfase (Tool development – release phase), ledet av SINTEF Ocean

WP6 videreutvikler prototypen til en versjon som er klar for lansering. Modellen kalibreres mot én historisk periode og valideres mot en annen, for å vise at den gjenskaper faktiske utviklingstrekk før den tas i bruk til framskrivinger. Verktøyet sammenlignes også med andre modeller for reduksjon av F-gassutslipp, så langt det lar seg gjøre med identiske inndata, og resultatene publiseres på prosjektets nettsted. Arbeidspakken bruker deretter tilbakemeldinger fra casestudiene i WP7, neste generasjons teknologier og lekkasjerater fra WP4, og resultater fra brukertester til de siste forbedringene av kjernemodellen og grensesnittet.

WP7 Analyse av casestudier og konsekvensvurdering (Case study analysis and impact assessment), ledet av SINTEF Ocean

WP7 bruker verktøyet på de fire casestudiene, med scenarioene fra WP1 og dataene fra WP2–WP4. Den første analysen finner de teknologiske utviklingsbanene med lavest kostnad under ulike utslippsrammer. Den andre finner banene med lavest utslipp gitt begrensninger som investeringskostnad og nettkapasitet, og sektorene der hver investert euro gir størst utslippskutt. En tredje oppgave undersøker hvordan utviklingsbaner for å redusere F-gassutslipp samspiller med avkarboniseringen av energisystemet, blant annet virkningene på strømforbruk, topplast og egenskapene ved strømnettet. Resultatene brukes både til å validere verktøyet og som grunnlag for de politiske anbefalingene i WP8.

WP8 Kompetansebygging og utnyttelse av resultater (Capacity building and exploitation), ledet av NTNU

WP8 legger til rette for at verktøyet blir tatt i bruk når prosjektet er avsluttet. Arbeidspakken lager brukerhåndbøker, veiledninger og opplæringsmateriell, og demonstrerer verktøyet på workshoper i casestudiene og på åpne webinarer. Den utarbeider også tekniske notater om teknologier for utslippsreduksjon, tilpasset ulike sektorer, regioner og interessentgrupper, og koordinerer dialoger mellom forskere, industri og beslutningstakere som skal munne ut i politiske anbefalinger. En utnyttelsesplan basert på to veikart (ett for å integrere verktøyet i politiske rammeverk og ett for videre forskning og innovasjon) staker ut veien videre for F-MAP etter prosjektslutt.

WP9 og WP10 Formidling og interessentdialog (Dissemination and stakeholder dialogue), ledet av International Institute of Refrigeration

Disse to arbeidspakkene dekker henholdsvis første og andre halvdel av prosjektet. En rådgivende interessentgruppe, med 17 bekreftede medlemmer ved prosjektstart, veileder arbeidet med scenarioutvikling, verktøyets inndata og utdata, og politikkanalyse. Formidlingen følger en kommunikasjons- og formidlingsstrategi og omfatter prosjektets nettsted, sosiale medier, policynotater, webinarer, vitenskapelige publikasjoner og fire regionale workshoper knyttet til casestudiene. Arbeidspakkene etablerer også samarbeid med beslektede prosjekter og initiativer, og representerer F-MAP på arrangementer i regi av Europakommisjonen.

WP11 og WP12 Prosjektledelse og koordinering (Management and coordination), ledet av SINTEF Energi

Disse to arbeidspakkene dekker prosjektledelsen i de to rapporteringsperiodene. En egen prosjektleder har ansvar for den daglige gjennomføringen, følger opp framdrift og økonomi, og er hovedkontakt overfor Europakommisjonen. Oppgavene omfatter å lede styringsgruppen og gruppen av arbeidspakkeledere, holde datahåndteringsplanen oppdatert, følge opp risikoer og utarbeide de periodiske rapportene. Prosjektet skal holde fire konsortiemøter: et oppstartsmøte i Norge, årlige møter i Sør-Korea og Italia, og et avslutningsmøte i Frankrike eller Belgia.