Senteroppstart og kick-off
Partnerne samlet seg 15. oktober da forskningssenteret TRACE ble offisielt lansert i Trondheim. Samferdselsdirektoratet og Klima- og miljødepartementet presenterte sine forventninger, det var god stemning, og partnerne ble bedre kjent. De fire forskningsområdene ble presentert.
- Forskningsområde 1: internasjonalt rammeverk og påvirkning på norsk transportpolitikk.
- Forskningsområde 2: effektive, legitime og akseptable UFF-tiltak.
- Forskningsområde 3 : påvirkninger fra transportsystemer på natur, miljø og arealbruk.
- Forskningsområde 4 : transformasjon av planlegging og beslutningsprosesser.
Brukerpartnerne holdt presentasjoner om hvordan de kan bidra til å nå TRACE sine mål, samt hvilke utfordringer og muligheter de ønsker å arbeide med. Forskningspartnere og brukerpartnere diskuterte aktuelle utfordringer og mulige løsninger, blant annet blågrønn infrastruktur langs veg- og jernbanenettet og beslutningsprosesser bak nye knutepunkt og terminaler.
Lanseringsseminar for Transport-2050 i Samferdselsdepartementet
De tre nye Transport-2050 forskningssentrene som skal forme fremtidens transport, ble offisielt presentert 16.desember i Oslo: TRACE, TRANSPLAN og ResiTrans.
Arrangementet samlet forskningsmiljøer, departementer, direktorater og brukerpartnere for aller første gang, og det var ingen tvil om entusiasmen i rommet: Dette samarbeidet er både nødvendig og etterlengtet. Forskningen fra sentrene skal tas i bruk fortløpende i politikkutviklingen, ikke minst i arbeidet med den kommende Nasjonal transportplan.
Samferdselsminister Jon Ivar Nygård og statssekretær i Klima- og miljødepartementet Astrid Willa Eide Hoem åpnet lanseringen med visjonære innlegg. Begge understreket hvor krevende omstillingen blir og hvor avgjørende forskning, samarbeid og kunnskapsbaserte beslutninger er for å lykkes. Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør i Norges forsknngsråd, pekte på betydningen av langsiktig forskning og tett samspill mellom akademia, næringsliv og myndigheter.
Roar Norvik, markedssjef i SINTEF, ledet en engasjerende panelsamtale med representanter fra Statens vegvesen, Bane NOR, Miljødirektoratet og Ruter, der diskusjonene tydelig pekte på behovet for en mer strategisk og effektiv ressursbruk i transportsektoren, bedre kommunikasjon mellom forskning og forvaltning, fagmiljøer som tør å utfordre etablerte praksiser, samt mer samordnede mål og prioriteringer på tvers av aktører. Også behovet for å bryte ned siloer mellom transportformer og fagområder ble løftet frem som avgjørende for å lykkes. I den påfølgende strategiske samtalen deltok blant andre Siri Hunnes Blakstad fra SINTEF Community og Are Forbord fra Samferdselsdepartementet. De videreførte diskusjonen om hvordan sektoren best kan samarbeide for å møte fremtidens utfordringer.
Kommende aktiviteter i Transport 2050
- Følge sentrale prosesser globalt og i EU og se om utviklingen går mot sterkere naturvern
- Utvikle råd for tverrsektorell organisering og koordinering
- Systematisere og kartlegge UFF-tiltak med fokus på UNNGÅ-tiltak og målkonflikter.
- Begynne utvikling av tiltakskatalog og retningslinjer for implementering av effektive, rettferdige og legitime UFF-tiltak.
- Begynne utvikling av digital tvilling for norsk natur
- Identifisere KPIer for kvantifisering av indirekte arealpåvirkninger fra transport og UFF-tiltak
- Kartlegge metoder for å vurdere lokale og globale miljøpåvirkninger fra transport på land og sjø.
- Gjennomføre casestudier for å belyse hvordan plan- og beslutningsprosesser kan hindre oppnåelse av mål knyttet til natur, areal, klima og miljø
- Identifisere nødvendige endringer for å nå disse målene.
Fragmentert planlegging og porteføljestyring som første tema
Brukerpartnerne har presentert og diskutert problemstillinger som er viktige for transport, miljø, natur og areal. Flere har tatt opp fragmentert planlegging som en utfordring, og at det er krevende å drive porteføljestyring på tvers av prosjekter på grunn av målkonflikter mellom økonomi, natur, politikk og samfunn.
Det er også krevende å synliggjøre hvordan transportsystemet påvirker mobilitet, natur, miljø og arealbruk. Derfor skal TRACE forske på Ringeriksporteføljen. Ringeriksporteføljen er et omfattende infrastrukturprosjekt som inkluderer både utbyggingen av Ringeriksbanen og ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Ringeriksporteføljen viser hvordan store samferdselsprosjekter ofte planlegges isolert, uten helhetlig vurdering av effekten på natur, areal og samfunn. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan porteføljen samsvarer med Norges klimamål og internasjonale avtaler, og en rekke målkonflikter må håndteres. Samtidig åpner Ringeriksporteføljen for samarbeid mellom transportaktører. Det gjør den til en viktig arena for ny kunnskap for både forskerne og brukerpartnere i TRACE.
Samarbeid på tvers: partnere, prosjekter og synergier
Webinarserie Transport 2050: De tre Transport 2050-senterne TRANSPLAN, ResiTrans og TRACE arrangerer en felles webinarserie. Serien startet 27.01 og samlet over 100 deltakere i det første webinaret. Webinaret gjennomføres digitalt annenhver uke, der senterne presenterer relevante aktiviteter og deler erfaringer. Vi inviterer også nasjonale og internasjonale eksperter som bidrar med faglige perspektiver og inspirasjon.
Webinarene er gratis og åpne for alle interesserte. Meld deg på her.
Spennende prosjekt om natur- og arealhensyn i plan- og beslutningsprosesser
Tilgrensende prosjekter kan gi verdifull innsikt i TRACE-arbeidet. Samarbeidsprosjektet LUPINA utvikler kunnskap som fremmer planleggings- og beslutningsprosesser som bedre ivaretar natur- og arealbrukshensyn på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og politikkområder. I LUPINA arbeides det med å forstå hvordan natur- og arealforvaltning balanseres mot andre samfunnshensyn i veiprosjekter. Prosjektet videreutvikler metoder, prosesser og verktøy som kan formidle kunnskap om natur og areal mer effektivt enn i dag. Les mer om LUPINA
TRACE-forsker følger FNs internasjonale klimaforhandlinger
TRACE skal forske på hvordan internasjonal politikk gjennom Parisavtalen og EU legger rammene for norsk klimaomstilling, inkludert i transportsektoren. Vi skal også analysere konsekvensene for norsk arealbruk. Erlend Hermansen fra CICERO følger FNs årlige klimaforhandlinger for TRACE. CICEROs klimafrokost ga et dypdykk i utfallet fra årets klimaforhandlinger. Opptaket finner du her.
Et av hovedtemaene for årets møte var implementering av politikk for å nå målene i Parisavtalen. Da Parisavtalen ble inngått i 2015, ble landene enige om at de hvert femte år skal sende inn oppdaterte klimamål for å komme nærmere de globale målene. Uklarhet om nasjonale kutt og samarbeidet med EU etter 2030 vil ha betydning for hvor mye utslipp som skal kuttes fra transportsektoren. Uavhengig av hvor mye utslipp som skal kuttes nasjonalt, bestemmer Norge selv over virkemidler og tiltak for å kutte utslipp.
