Sandblåsing av ulike overflater som skip, tanker og stålplater for å fjerne gammelt overflatebelegg genererer brukt blåsesand. Innholdet i brukt blåsesand vil variere avhengig av hvilken overflate som er behandlet, men som regel vil innhold av tungmetaller være høyt.
Avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer, skal håndteres som farlig avfall. I dag behandles blåsesanden fortrinnsvis ved deponering, noe som kan bidra til spredning av miljøgifter, og som ikke er den mest bærekraftige løsningen på lang sikt.
Det er derfor nødvendig å utvikle effektive metoder for håndtering og mulig gjenvinning av dette avfallet, for å kunne redusere miljøpåvirkningen, trygge videre deponering og identifisere mulige nye bruksområder.
Dette prosjektet ønsker å teste ut en prosess ved Attvin Næring AS sitt metallsorteringsanlegg som kan bidra til å redusere innhold av tungmetaller i brukt blåsesand ved å skille ut tungmetallene i en egen fraksjon.
Dersom metoden lykkes vil innhold av farlige stoffer reduseres, og blåsesanden trenger derfor ikke å kategoriseres som farlig avfall. Dette vil ikke bare redusere mengden farlig avfall som må deponeres, men også gi muligheter for bærekraftig anvendelse av materialet. Separasjon av metall kan foregå på flere måter og med ulike metoder.
Dersom partiklene er store (> 0,5 mm), kan separasjon gjøres gjennom fysiske enhetsoperasjoner. I dette prosjektet skal fysisk separasjon ved fraksjonering basert på magnetisme og indusert magnetisme testes ut.
Dokumentert reduksjon av tungmetaller etter separasjon kan bidra til å gi retning for eventuell etterbruk, og samtidig styrke ressursutnyttelsen og verdiskapingen.
Toppbilde: Brukt blåsesand. Foto: SINTEF Nordvest / Stine Steen (utvidet bakgrunn med Adobe Firefly).