Lavtrofiske organismer, som svart soldatflue og børstemark, er i stand til å bruke oppdrettsslam fra akvakultur som vekstmedium og omsette dette til animalsk protein som kan brukes til fiske- og dyrefôr. Det eksisterer kunnskapshull om slike organismers evne til å endre og videreføre risikofaktorer, f.eks. smittestoff og tungmetaller som kan finnes i vekstmedium. Store mengder oppdrettslam produseres i Norge, og det er avgjørende å lære mer om dette for å fortsette på veien mot en mer sirkulær bioøkonomi. I tillegg til slam fra resirkuleringsanlegg (RAS) kan det forventes større volum med slam fra lukkede sjøanlegg i framtiden. Avdekking av risikofaktorer ved bruk av slam som vekstmedium for produksjon av lavtrofisk animalsk protein er et steg mot fremtidig lokal bruk av oppdrettsslam. Forvaltning og næring er avhengig av et sikkert kunnskapsgrunnlag for vurderingen av bruk av denne ressursen.
Slam utgjør foreløpig i all hovedsak en kostnad for lakseprodusenter og utgjør i lav grad nytteverdi for næringen og samfunnet for øvrig. Dette fordi man hovedsakelig kun vet noe om biosikkerhet knyttet til bruk av slam ved lavkostnadsinnsats til biogassproduksjon og som gjødsel til landbruket. De store logistikkutfordringene og egenskapene til våt slam vanskeliggjør ytterligere en bedre utnyttelse.
Prosjektet adresserer denne mangelen på kunnskap og kan ha to ulike utganger:
1. Slam kan ikke trygt brukes som fôr til lavtrofiske dyr.
Gjeldende regelverk er godt på plass og håndterer problemet riktig.
2. Slam kan trygt brukes som fôrinnsats for lavtrofisk dyreproduksjon.
Dette vil føre til:
a) Gjeldende regelverk om bruk av slam som fôr må endres, da det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for regelverket.
b) Feltet åpnes for mange forretningsmuligheter.
c) En massiv økning i bærekraften til akvakulturnæringen kan oppnås.
Først og fremst vil de 200 000 tonn slam som produseres årlig i dag umiddelbart gå fra et miljøproblem til en ressurs. Når det gjelder forretningsmuligheter, er den norske insektproduksjonen begrenset av fôrtilgjengelighet. Dersom slam fra lakseoppdrett kan tjene dette formålet, tar havbruksnæringen et kvantesprang i utviklingen av bærekraftig insektsproduksjon. Ved siden av insektene kan det da etableres en børstemarknæring som kan forsyne fiskefôrmarkedet, men også selges som agn og rekemodningsfôr, med markedspriser rundt 200 kroner per kg fersk mark, avhengig av marked.
Følgende skal gjøres:
- Publisere en kritisk litteraturstudie over relevante vitenskapelige publikasjoner, kartlegge oppstrøms og nedstrøms oppsamling og behandling av slam, samt fôrindustriens krav til bruk av slam som fôringrediens.
- Utføre kontrollerte inokuleringseksperiment (“spiking”) med et utvalg av smittestoff basert på innsamlet og systematisert kunnskap, samt måle overføring av potensielt toksiske elementer i modellorganismene børstemark og svart soldatfluelarve etter tilvekst på et slambasert substrat.
- Peke på og dokumentere mulige tiltak for å sikre trygg (biosikker) bruk av slam fra lakseoppdrett som vekstsubstrat til lavtrofiske organismer som skal kunne benyttes som fôrråvare til terrestriske og/eller marine organismer.
Prosjektet er et samarbeid mellom Sintef, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet og er finansiert av FHF.