En monotype topologi er dagens teknologi for batterielektriske fartøy. Hele energibehovet til fartøyet dekkes av én batteritype/celletype. Batteriene er dessuten typisk skreddersydde, basert på kostbare engangsløsninger eller design for små serier. Vanligvis brukes høyenergi Li-ion-batterier, selv om noen fartøy har høyeffektbatterier.
SEABAT-nettsted
Sluttbrukeren forventer at batteriene har en levetid på 10 år, og at de ved utgangen av denne perioden fortsatt har den spesifiserte minimumskapasiteten. Monotype-batteriet brukes imidlertid både til høyenergioppdrag (kontinuerlig nominell effekt, for eksempel for å holde marsjfart) og til effekttopper (for eksempel hurtiglading og manøvrering).
Batterikapasiteten kan reduseres kraftig over tid, og avhenger sterkt av temperatur, utladningsdybde (DoD) og antall sykluser. For eksempel forringer store strømmer fra batteriet under effekttopper batteriet. Kapasitetstapet kompenseres ved å overdimensjonere batteriet med en faktor på 2 til så mye som 10 sammenlignet med nominell effekt. I tillegg kan overdimensjonering være nødvendig for å tillate hurtiglading eller hyppig (dyp) sykling. En monotype topologi er derfor en dyr, tung, plasskrevende og lite fleksibel løsning for maritime applikasjoner.
For å få fortgang i overgangen til elektrifisering trengs det en ny tilnærming som tar tak i to problemer: batteritopologien og produksjonsprosessen.
This project has received funding from the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under grant agreement No 963560