Bruk av beslutningsstøtteverktøy for å utnytte lagret vann til kraftproduksjon best mulig er viktig for kraftsystemaktører og samfunnet generelt. Verktøyet kan lage produksjonsplaner for alle magasiner i det nordiske kraftsystemet som i gjennomsnitt gir den beste utnyttelsen av systemet, i tillegg til å kunne vise resultater som priser, produksjoner osv. som disse produksjonsplanene gir i tørre, normale og våte år. Dette er viktig for å unngå tomkjøring av magasinene og en risiko for rasjonering av kraft og/eller en for forsiktig tapping som kan gi unødvendig flom og tapt kraftproduksjon.
Resultater:
-
SINTEF Open: Hydropower Aggregation by Spatial Decomposition – an SDDP Approach
- Hansen, Ole Martin. Solution of the Economic Dispatch Problem by Spatial decomposition. : SINTEF Energi AS 2022 (ISBN 978-82-14-07557-1) 43 s. SINTEF Rapport(2022:00246) Solution of the Economic Dispatch Problem by Spatial decomposition
- Helseth, Arild. Relaxation Techniques and Temporal Decomposition of Scenarios in Fundamental Power Market Models. SINTEF Energi AS 2022 (ISBN 978-82-14-07591-5) 37 s. SINTEF Rapport(2022:00960)
- Hansen, Ole Martin. Speeding up the hydrothermal power market model FanSi - Project results
- Helseth, Arild; Mo, Birger. Hydropower Aggregation by Spatial Decomposition – an SDDP Approach. IEEE Transactions on Sustainable Energy 2022 ;Volum 14.(1) s. 381-392
Fremtidens kraftsystem vil bestå av mye ikke-styrbar vannkraft- og vindkraftproduksjon og det nordiske kraftsystemet vil ha en tettere kopling mot Europa. Dagens verktøy er basert på metodikk som ikke er tilpasset fremtidens kraftsystem. I SOVN-prosjektet ble det utviklet et verktøy som kalles Fansi-modellen som er tilpasset fremtidens kraftsystem. Resultatene fra denne modellen er lovende. Ulempen med modellen er at beregningstiden er svært lang. Målet med Rakett-prosjektet er å undersøke teknikker for å redusere beregningstiden.
I dagens FanSi-modell formuleres det store matematiske optimaliseringsproblemer som dekker markedsbeskrivelsen av et helt system, f.eks. det Nordiske kraftsystemet. I tillegg strekker optimaliseringsproblemet seg over mange tidssteg, f.eks. 8760 timer i ett år. En kjent teknikk for å løse problemet rasker er å dele det store samlede problemet opp i flere mindre problemer, f.eks. kan man dele det opp i tid eller mindre geografiske områder. Man må da koordinere løsningene fra hvert geografiske område med totalproblemet i en tilbakekoblingsløkke. Kombinerer man dette med løsning av problemene i parallell kan beregningstiden reduseres betraktelig og modellen vil bli anvendbar hos kraftsystemaktører.
Prosjekteier:
Statnett - Kontakt: Ivar Husevåg Døskeland
Prosjektdeltakere:
Dette er et IPN-prosjekt - Innovasjonsprosjekt i næringslivet - delvis finansiert av Norges Forskningsråd
