ACCSESS – Tilgang til kostnadseffektiv, overførbar, sikker og fleksibel CO₂-håndtering

Et av hovedområdene var integrering av CO₂-fangst, altså hvordan et fangstanlegg best kan tilpasses et industrianlegg som allerede er i drift. SINTEF brukte én og samme teknisk-økonomiske metode på papir- og massefabrikker, sementovner, avfallsforbrenningsanlegg og bioraffinerier, med en felles referanseteknologi som målestokk, framfor å behandle hver bransje for seg. Slik kunne kostnader, energibruk og fanget CO₂-mengde sammenliknes på tvers av svært ulike bransjer, på et felles grunnlag, og det kom tydelig fram hvor bedre integrering gir lavere kostnader.

SINTEF så også på industriklynger, ved hjelp av en optimaliseringsmodell for felles infrastruktur for fangst og transport. Forskerne vurderte hele kjeden etter fangst, fra utslippskilde til lagringssted, med tanke på kostnader, miljøpåvirkning og de juridiske og regulatoriske rammevilkårene for å frakte CO₂ over landegrenser.

På transportsiden brukte SINTEF egne laboratorier til å måle hvordan blandinger av CO₂ og vann oppfører seg ved lav temperatur og lavt trykk. Spørsmålet var om CO₂ kan fraktes med skip ved vesentlig lavere trykk enn i dag, og hva som skal til for at det kan gjøres trygt. Lavere trykk vil gi lavere transportkostnader.

SINTEF hadde også ansvaret for kommunikasjon og formidling: prosjektets nettsider, nyhetsbrev, webinarer, mediearbeid og vitenskapelig publisering.