ACCSESS – Tilgang til kostnadseffektiv, overførbar, sikker og fleksibel CO₂-håndtering
Resultater
Hvordan fungerer CCS
Teknologi for CO2-fangst og -lagring (CCS) brukes til å fange CO2-utslipp fra industriprosesser og lagre dem trygt og permanent i undergrunnen, i stedet for at de slippes ut i atmosfæren. Men planter fanger og lagrer CO2 helt av seg selv, og har gjort det i årtusener.
Trær trenger, i likhet med mange andre planter, CO2, vann og sollys for å vokse. Prosessen kalles fotosyntese. Karbonet fra CO2-en som tas opp, blir værende i treet, og i alt vi lager av tre, gjennom hele levetiden. Når treverket til slutt råtner eller brennes, går CO2-en tilbake til atmosfæren, med mindre vi fanger og lagrer den.
CCS på prosesser som bruker fossile ressurser, kan hindre nye CO2-utslipp. Men CCS på prosesser som bruker biomasse, for eksempel trær, fjerner faktisk CO2 fra atmosfæren. Når det tas mer CO2 ut av atmosfæren enn det slippes ut i den, snakker vi om «negative utslipp» eller karbonfjerning (CDR, Carbon Dioxide Removal).
Én bransje med stort potensial for karbonfjerning er treforedlingsindustrien. Cellulosefabrikkene bruker trevirke til å lage alt fra papp og annen emballasje til servietter og fluffmasse til bleier. Når mesteparten av biomassen er brukt opp i selve produktet, går resten til brensel som gir varme og strøm til produksjonen ved fabrikken. Når brenselet brennes, frigjøres karbonet i biomassen som CO2, og den kan vi fange og lagre permanent.
Men dette er bare én brikke i puslespillet. Biomasse er en fornybar ressurs, men vi må huske at potensialet for karbonfjerning er begrenset. Vi må fortsatt kutte de fossile CO2-utslippene kraftig for å nå klimamålene. I tillegg spiller skogen en avgjørende rolle for kloden vår og for naturmangfoldet. Derfor må vi også ta vare på og dyrke skogen, gjennom bærekraftig skogforvaltning, gjenplanting og planting av ny skog.
Til sammen kan disse tiltakene bli en del av en framtid som både bidrar til karbonfjerning og tar vare på jordas grønne lunger.
Vann er stoffet vi bruker mest av i verden. På andreplass kommer betong.
Betong brukes i alt fra ruvende skyskrapere til eneboliger, broer, fortau og til og med blomsterpotter.
En av hovedbestanddelene i betong er sement, og sementproduksjon står alene for rundt 7 prosent av verdens menneskeskapte CO₂-utslipp. For mye CO₂ i atmosfæren er den viktigste årsaken til klimaendringene.
I mange produkter kan sement erstattes med andre materialer. Men skal vi lage betong, kommer vi ikke utenom sement.
Vi kan bruke tre som byggemateriale i stedet, men selv med en kraftig økning i bruken av tre vil behovet for betong i bygg og infrastruktur fortsatt være stort, ikke minst fordi urbaniseringen øker verden over.
Derfor trenger vi en måte å kutte CO₂-utslippene fra sement på, og det haster.
CCS kan kutte utslippene i industri der CO₂-en er vanskelig å unngå
CO₂-fangst og -lagring (CCS) går ut på å fange CO₂ fra industriprosesser og lagre den dypt nede i undergrunnen, der den ikke kan slippe ut i atmosfæren igjen.
Siden 1996 har CO₂ som skilles ut fra naturgassen på Sleipner-feltet, blitt fanget og trygt injisert i undergrunnen under Nordsjøen. Siden den gang er det lagt ned mye arbeid i å gjøre teknologien bedre, billigere og mulig å ta i bruk i stor skala.
I mange bransjer ville det beste være å unngå CO₂-en helt. To tredjeler av CO₂-en fra sementproduksjon oppstår derimot under kalsineringen av hovedingrediensen kalkstein, og den lar seg ikke unngå.
Den eneste måten å fjerne utslippene fra sementproduksjon på, er derfor å fange CO₂-en og lagre den.
CCS er én av mange løsninger vi trenger for en bærekraftig framtid
I 2015 satte FN som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 °C sammenlignet med førindustriell tid.
CCS er avgjørende for å nå dette målet, fordi det gjør det mulig å kutte CO₂-utslipp fra bransjer som sementindustrien, som samfunnet er avhengig av, men som er vanskelige å gjøre utslippsfrie.
Samtidig er det viktig å huske at CCS ikke er løsningen, men én av mange løsninger vi trenger for å skape en bærekraftig framtid.