Trening i medisin har utviklet seg raskt de siste årene. Veien til å bli lege er lang og krevende. Studentene må tilegne seg avansert anatomisk og teoretisk kunnskap i løpet av sin medisinske opplæring, samt en rekke tekniske og ikke-tekniske ferdigheter i løpet av deres utdanning. Prosessen med å bli kompetent innen det medisinske feltet begynner i løpet av de første årene av den medisinske karrieren, der teoretisk kunnskap tradisjonelt formidles gjennom ansikt til ansikt-klasser, anatomibøker og annet statisk teoretisk innhold. Imidlertid er det mangel på interaktivitet og realisme i mye av dette innholdet, som noen ganger er langt fra reelle kliniske situasjoner. Når medisinsk opplæring er fullført, kan studenter fortsette utdanning (spesialisering) under veiledning for å utvikle for eksempel kirurgiske ferdigheter.
Denne Halsted-baserte opplæringsmodellen blir gradvis erstattet av strukturerte opplæringsprogrammer for å optimalisere læringskurver, tid og effektivitet. Som et resultat beveger opplæringsprogrammer seg mot integrering av nye opplæringsmetoder og verktøy, samt strukturerte læringsprogrammer med fokus på pasientfrie miljøer. Her innebærer introduksjonen av innovative teknologier basert på 3D-modeller som utvidet virkelighet (virtuell, utvidet og blandet virkelighet) og 3D-printing potensial til å skape engasjerende læringsinnhold skreddersydd til behov i de tidlige stadiene av medisinsk/kirurgisk utdanning. Disse kan være basert på interaktivt og/eller immersive læringsinnhold, tilpasset i henhold til klinisk virkelighet for å trene spesifikke tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, noe som letter bevaring av kunnskap og den påfølgende overføring til faktisk klinisk praksis. Utfordringen er å gjøre disse teknologiene tilgjengelige for alle og tillate en enkel distribusjon av modeller samt læringsinnhold som inkluderer dem.
Til tross for den nylige populariteten av disse metodene og teknologiene, gjenstår det å løse flere utfordringer for å få ut det fulle didaktiske potensialet til virtuelle modeller. Den første gjelder modelltilgjengelighet. Det er ingen allment tilgjengelige teknologier for rask og automatisk generering av 3D-anatomiske modeller, noe som gjør oppgaven vanskelig og ikke-tilgjengelig for alle uten bakgrunn i medisinsk bildebehandling. Dette betyr at modeller må hentes fra tredjeparter, og at tilpasning til spesifikke opplæringsbehov, går tapt. Det andre gjelder didaktisk bruk. Det er ingen aksepterte EU-standarder for å utnytte alle disse nye teknologiene med pedagogiske retningslinjer innen medisinsk opplæring, og som også søker å øke kunnskapsoverføringen til faktisk klinisk praksis.
Til slutt involverer den tredje grunnen mangelen på vitenskapelig bevis for å støtte gyldigheten av personlige modeller (enten virtuelle eller 3D-trykte) som lærings- og treningsverktøy. EU-prosjektkonsortiet "MIREIA: Mixed Reality in medical Education based on Interactive Applications" har som mål å gi medisinstudenter og leger i spesialisering et sett med innovative verktøy og retningslinjer for å få tilgang til fordypende, interaktivt og naturtro læringsinnhold basert på 3D-modeller for å støtte elevsentrert læring av grunnleggende tekniske og ikke-tekniske ferdigheter. Alle retningslinjene og læringsinnholdet vil være tilgjengelig gjennom åpen tilgang som en del av MIREIA-prosjektet, som også vil fungere som et knutepunkt for å dele 3D-modeller og læringsinnhold.
Ambisjonene i MIREIA er at dette vil hjelpe europeiske institusjoner med å bygge bro over gapet mellom simuleringstrening og praksis, og redusere læringskurver uten å gå på bekostning av pasientsikkerheten.