Olje- og gassinstallasjoner består gjerne av mange energiforbrukende innretninger, eksempelvis innretninger for boring, boligkvarter, prosessering, eksport av olje og gass samt gass- og vanninjeksjon tilbake i reservoar. Det elektriske kraftforbruket på en typisk olje- og gassinstallasjon på den norske kontinentalsokkelen kan variere fra noen få til flere hundre megawatt (MW).
Den norske kontinentalsokkelen har mange modne felt hvor nødvendig energiforbruk per produserte fat råolje har en tendens til å øke over tid. Det samme gjelder for gassproduksjon. Dette innebærer at olje- og gassinstallasjonene står overfor stadig større utfordringer knyttet til å kunne operere på en miljømessig akseptabel måte.
Prosjektet undersøkte mulighetene for å levere vindkraft til offshore olje- og gassinstallasjoner for å redusere utslippene av CO₂ og NOₓ. Før offshore vindkraft kan tas i bruk som en del av kraftforsyningen til slike installasjoner, må flere tekniske utfordringer løses, blant annet knyttet til pålitelighet, stabilitet og drift av integrerte kraftsystemer.
Et konsortium bestående av Statoil, SINTEF Energi og Siemens AS gjennomførte forskningsarbeid for å identifisere tekniske utfordringer som har betydning for påliteligheten til slike integrerte kraftsystemer. Ved hjelp av simuleringer og laboratorieforsøk undersøkte prosjektet stabiliteten i denne typen mikrogridløsninger, og hvordan offshore vindkraft kan bidra til en robust kraftforsyning under ulike driftsforhold.
Forskningsprosjektet adresserte målsetningene i Norges forskningsråds PETROMAKS 2-program, spesielt knyttet til reduksjon av miljømessige konsekvenser og risiko forbundet med olje- og gassaktiviteter på den norske kontinentalsokkelen. Prosjektet var også knyttet til Forskningsrådets «Grønn vekst»-initiativ, et samarbeid mellom PETROMAKS 2 og ENERGIX-programmene med mål om å øke energieffektiviteten og redusere CO₂-utslipp gjennom nye energiløsninger for olje- og gassinstallasjoner.
Prosjekteier: Statoil Petroleum AS
Partnere: SINTEF Energi AS og Siemens AS
IPN-prosjektet var støttet av Norges forskningsråd.