Basert på integrasjon av state-of-the-art-verktøy, langsiktig scenarioanalyse og studier av flernivåstyring skal det tverrfaglige forskerteamet fra SINTEF, IFE og NTNU gi kvantitativ og kvalitativ kunnskap om konsekvensene av lavutslippsframtider. Konkrete tiltak for å redusere utslippene i Norge vil være grunnlaget for kvantitative analyser, der vi bruker energisystemoptimering (TIMES) og simulering av kraftsystemet (EMPS). Utvalgte scenarioer analyseres med en generell likevektsmodell (REMES) for å vurdere verdiskaping og ringvirkninger for sektorer utenfor energisektoren. Resultatene fra de kvantitative og kvalitative studiene bearbeides til et Norsk energiveikart for 2050, med anslag for klimagassutslipp, energi- og kraftpriser og forbruk, samt anbefalinger for gjennomføring av sentrale politiske tiltak.
En referansegruppe med representanter fra energinæringen og myndighetene vil gi anbefalinger om den vitenskapelige tilnærmingen i prosjektet. Referansegruppen vil også være viktig for å formidle resultater og anbefalinger fra prosjektet direkte til interessentene.
Beslutningstakere fra hele verden møttes i Paris i desember 2015 og ble enige om ambisiøse klimamål som krever store reduksjoner i klimagassutslippene. Dekarbonisering av energisystemet er et av de viktigste bidragene for å nå målet. Gjennom prosjektet Norsk energiveikart 2050 skal vi studere hvordan det norske energi- og kraftsystemet kan bidra til å nå nasjonale klimamål, og hvordan endringer i disse systemene kan gi ringvirkninger for andre sektorer, og omvendt. Vi skal peke på drivkrefter og barrierer for klimapolitikk og gi anbefalinger om gjennomføring av politiske tiltak. Resultatene fra prosjektet skal danne et kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere i næringsliv, myndigheter, politikk og offentlighet.
Prosjektet gjennomføres av et tverrfaglig team av forskere fra SINTEF, IFE og NTNU, i samarbeid med brukerpartnere fra Enova, Statnett, Statkraft og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og en bredere referansegruppe med både offentlige og private interessenter. Resultatene vil bygge på langsiktig scenarioanalyse og studier av flernivåstyring. State-of-the-art-verktøy for energisystemanalyse (TIMES), kraftsystemanalyse (EMPS) og regional økonomisk analyse (REMES) vil brukes sammenkoblet i de kvantitative analysene. Resultatene bearbeides til et Norsk energiveikart for 2050, med anslag for klimagassutslipp, energi- og kraftforbruk, samt anbefalinger for gjennomføring av sentrale politiske tiltak.