Tilpasses årstiden
Når produksjonen stanser og vannstanden synker brått, vil fisk og bunndyr kunne strande på tørre områder i elveleiet. Risikoen for dødelig utgang ved raske senkninger i vannstanden varierer imidlertid over året. Høyeste risiko for stranding har ungfisken av ørret og laks i dagslys om vinteren. Da er ungfisken lite mobil og de som befinner seg på grunnere område har problemer med å komme seg ut i sikrere områder med permanent vanndekke. Om natten på sommerstid greier fisken raske endringer mye bedre.
Hva som er gode driftsmessige tiltak avhenger av hvilket livsstadium fisken befinner seg i. For å sikre gode gyteforhold trengs en stabil vannføring som gir muligheter for å gjennomføre gytingen i områder der den rette kombinasjonen av vanndyp, vannhastighet og sammensetningen av grus er tilstede. Vannføringen må imidlertid ikke være så høy at fisken legger eggene på områder som i løpet av vinteren blir tørrlagt og dør. Når yngelen klekkes om våren og forsommeren bør det være gode oppvekstområder i nærheten av gyteområdene for å sikre en god overlevelse.
Forskerne i EnviPeak har brukt beregningsmodellen IB Salomon for å finne hvordan økt stranding ved effektkjøring påvirker laksepopulasjonen over tid. Modellen sammenstiller effekter på ulike livsstadier og belyser hvilke livsstadier som er mest sårbare ved effektkjøring.
Flere fysiske tiltak kan brukes
Tørrlegging av gyteområder kan unngås ved å gjøre endringer i elveleiet. For å redusere risikoen for stranding av fisk i avsnørte kulper kan man jevne ut elvebunnen. En annen mulighet er å tilrettelegge for gyting i sideelver med stabil vannføring og ellers gode gyteforhold, eller ved å sikre jevn tilgang til på vann i områder i elva som risikerer uttørking ved lave vannføringer. Det er også mulig å lage små terskeldammer som sikrer permanent vanndekke ved lave vannføringer.