Gemini Centre Global Impact

Teknologi og innovasjonsfond for en grønnere framtid

Av Anneli Alatalo Paulsen, leder for SINTEFs forskning på global bærekraftig utvikling, og Petter Støa, forskningsdirektør i SINTEF

Det falt en skygge over det globale bistandsmiljøet da det amerikanske Senatet i juli godkjente presidentens forslag om milliarder i kutt i bistanden. Men USA er ikke alene om dette. Store giverland som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har også varslet reduksjoner i sine bistandsbudsjetter.

Ved enden av denne tunnelen kan Norge tenne en gnist. Ved å bruke våre velprøvde modeller for trekantsamarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer kan vi utvikle nye grønne teknologier som land i det globale sør kan ta i bruk i klimakampen, samtidig som de skaper økonomiske muligheter.

Klimateknologi som er riktig dimensjonert og tilpasset lokale forhold i lav og mellominntektsland er avgjørende dersom vi skal lykkes med å løse klimakrisen. Bedrifter i vår del av verden har potensial til å bidra, men mangler et finansieringsverktøy som reduserer risiko og sikrer at de beste prosjektene får støtte.

I SINTEF foreslår vi derfor at Norge tar initiativ til å etablere et teknologi og innovasjonsfond som støtter utvikling og implementering av grønne løsninger i lav og mellominntektsland, særlig i Afrika sør for Sahara.

Dette handler ikke om å hjelpe, men om å samarbeide for en bærekraftig framtid for oss alle.

Målet er å støtte prosjekter som reduserer klimagassutslipp, beskytter naturressurser, skaper grønne arbeidsplasser, styrker lokale økonomier og dermed bidrar til å redusere fattigdom. Modellen for hvordan dette kan organiseres finnes allerede i Norge, blant annet gjennom Norges forskningsråd.

Selv om det foreslåtte fondet representerer en ny modell for utviklingssamarbeid, har både Norge og EU solid erfaring med denne typen tilnærming som et verktøy for innovasjon og næringsutvikling.

Et eksempel er Forskningsrådets satsing Grønn plattform, som støtter forsknings og innovasjonsdrevet omstilling i næringslivet gjennom store samarbeid mellom bedrifter, forskere og offentlige aktører.

Programmet har bidratt til nye løsninger innen klima, natur og næringsutvikling, blant annet hybride sol og vannkraftanlegg, ladeteknologi for elektriske tungtransportløsninger og bruk av resirkulerte materialer i vei og tunnelbygging.

Slike samarbeid skjer i dag hovedsakelig i Europa og ofte innenfor nasjonale rammer. En global grønn omstilling krever tilsvarende samarbeid på tvers av regioner. Fondet vi foreslår kan være et verktøy for dette. Vi kan starte nå, fordi modellen kan skaleres uten at vi må vente på enorme finansieringsrammer.

Fondet må prioritere markedsrelevante og skalerbare løsninger basert på tett samarbeid gjennom hele verdikjeden. Dette innebærer å inkludere et bredt spekter av aktører i det globale sør, som forskningsinstitutter, myndigheter, sivilsamfunn og lokale bedrifter.

I en første fase bør fondet søke offentlig finansiering. Visjonen er at initiativet kombinerer utviklingsmidler med en bedre samordning av globale klimainnsatser på tvers av Nærings og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Norge er et lite land, og bør derfor ha gode muligheter til å samle disse innsatsene mer effektivt.

Mange norske og nordiske selskaper har relevant teknologi og kompetanse innen fornybar energi, klimatilpasset landbruk, karbonfangst og naturbaserte løsninger.

For selskaper i vår del av verden er overføring av teknologi innen disse områdene både et ansvar og en strategisk mulighet. Samtidig som de bidrar til globale klimaløsninger, kan de åpne nye markeder og utvikle framtidens løsninger.

Mange investorer, filantroper og private fond ønsker å bidra med kapital for å realisere dette. Samtidig er terskelen for investeringer i lav og mellominntektsland høy. Et slikt fond kan gjøre investeringer enklere og tryggere gjennom risikodeling, partnerskap og aktiv støtte til implementering av nye løsninger. Alt må selvfølgelig skje gjennom transparente prosesser, slik det forventes i Norge og EU.

Støtte fra fondet bør forutsette at prosjektene involverer selskaper fra utviklede land som bidrar med kapital, teknologi eller direkte deltakelse.

Fondet bør særlig fremme partnerskap mellom næringsliv og forskningsmiljøer i utviklingsland og deres tilsvarende aktører i høyinntektsland. Dette vil bidra til kunnskapsdeling, teknologioverføring og lokal innovasjon.

De krevende tidene etter amerikanske bistandskutt og en stadig varmere planet har gitt verden to utfordringer samtidig. Et fond som leverer effektive klimaløsninger samtidig som det skaper inntekter og arbeidsplasser i lav og mellominntektsland, kan være et sterkt svar på denne doble utfordringen.