Jorunn Skjermo
Seniorforsker- Navn
- Jorunn Skjermo
- Tittel
- Seniorforsker
- Telefon
- 982 45 040
- Avdeling
- Miljø og nye ressurser
- Kontorsted
- Trondheim
- Company
- SINTEF Ocean AS
Norsk senter for tang- og tareteknologi
Norsk senter for tang- og tareteknologi
Norsk senter for tang- og tareteknologi tilbyr en arena der forskning og næring kan møtes og sammen utvikle fremtidens industri basert på dyrkede makroalger.
Om senteret
Norge kan utvikle tang- og taredyrking til en ny, stor næring. Industriell dyrking av tang og tare gir muligheter for produksjon av en biomasse som kan være utgangspunkt for mange ulike produkter og som kan bidra til å gjøre Norge mer selvforsynt med mat, fôringredienser og bioenergi. Tang og tare er primærprodusenter som kan dyrkes uten bruk av matjord, gjødsel, ferskvann, sprøytemidler eller antibiotika, og Norge har enorme kystarealer som kan brukes.
Norsk senter for tang- og tareteknologi bidrar til å etablere en kompetanseplattform for utvikling av industriell dyrking, høsting, bearbeiding og anvendelse av tang og tare i Norge. Kompetansesenteret består av SINTEF Fiskeri og havbruk AS, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU Institutt for Biologi og NTNU Institutt for Bioteknologi. Senteret har mange nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og ønsker å være til nytte for norsk industri og offentlig sektor for å muliggjøre en ny næring basert på dyrking og prosessering av tang og tare.
Eksempel på anvendelser av tang og tare:
- Mat og helsekost
- Fôr og fôringredienser
- Kosmetikk
- Farmasøytiske produkter
- Bio-kjemikalier
- Bioenergi
- Mineraler
- Gjødsel og jordforbedring
Dyrking av tang og tare kan bidra positivt på miljøet ved:
- Produksjon av biomasse som kan erstatte produkter laget av fossile råstoff
- Erstatning av fôrproteiner dyrket på arealer som opprinnelig har vært regnskog
- Resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrettsanlegg (IMTA)
- Nye habitat for oppvekst av yngel
- Re-etablering av tapte tareøkosystemer
Makroalger – en biomasse for ny verdiskaping
Behovene for mat, fôr, bioenergi og råstoff til ulike produkter vil øke dramatisk i takt med global befolkningsvekst og klimaendringer i årene framover. Dyrking av marine organismer fra lavere trofiske nivåer vil bli svært viktig for å dekke disse behovene på en måte som samtidig reduserer de negative effektene som mat- og energiproduksjon har på miljøet.
Norge ønsker å være verdens fremste sjømatnasjon og drive en bærekraftig produksjon og en helhetlig utnyttelse av de marine ressursene. Dyrkede makroalger representerer en helt ny biomasse, og mulighetene for innovasjon og næringsutvikling basert på helhetlig utnyttelse av råstoffet er enorme.
Marin biomasse fra dyrkede makroalger er et svært bærekraftig alternativ til dagens landbaserte produksjon og bruk av fossile råstoffkilder, som kan bidra til å løse viktige samfunnsmessige og økologiske utfordringer i et globalt perspektiv, og samtidig bidra lokalt ved å skape nye arbeidsplasser i våre kystsamfunn.
SIG Seaweed
SIG Seaweed er en interessegruppe ("Special Interest Group") for bedrifter og FoU-institusjoner med aktivitet og interesse innen dyrking, prosessering og anvendelse av makroalger. Formålet med SIG Seaweed er økt verdiskapning innen bioøkonomi basert på tang og tare. Arbeidsformen er kunnskaps- og erfaringsutveksling gjennom workshops og konferanser, og påvirkning av politikere, forvaltning og virkemiddelapparat gjennom formulering av et felles budskap. SIG Seaweed ledes av Norsk senter for tang- og tareteknologi, ved Jorunn Skjermo.
Mer informasjon finnes her: http://indbiotech.no/content/sig-seaweed
SIG Seaweed workshop IV - Invitation
Her kan du laste ned alle presentasjonene SIG Seaweed workshop IV
Kontakt
Aleksander Handå
Forskningsleder- Navn
- Aleksander Handå
- Tittel
- Forskningsleder
- Telefon
- 915 77 232
- Avdeling
- Miljø og nye ressurser
- Kontorsted
- Trondheim
- Company
- SINTEF Ocean AS
Presentasjoner
Medieklipp
Vitenskapelige publikasjoner
- Q.-V. Bach, Sillero, M.V., K.-Q. Tran, Skjermo, J. 2014. Fast hydrothermal liquefaction of a Norwegian macro-alga: Screening tests, Algal Res. (2014), doi.org/10.1016/j.algal.2014.05.009.
- Kalogerakis N, Arff J, Banat IM, Broch OJ, Daffonchio D, Edvardsen T, Eguiraun H, Giuliano L, Handå A, Lopez-de-Ipiña K, Marigomez I, Martinez, I, Øie G, Rojo F, Skjermo J, Zanaroli G, Fava F. 2014. The Role of Environmental Biotechnology in Exploiting, Monitoring, Protecting, Preserving and Decontaminating the Marine Environment. New Biotechnology, doi: 10.1016/j.nbt.2014.03.007
- Wang X, Andresen K, Handå A, Jensen B, Reitan KI, Olsen Y 2013. Chemical composition of feed, fish and faeces as input to mass balance estimation of biogeneic waste discharge from an Atlantic salmon farm with an evaluation of IMTA feasibility. Aquaculture Environment Interactions 4, 147-162.
- Broch OJ, Ellingsen I, Forbord S, Wang X, Volent Z, Alver MO, Handå A, Andresen K, Slagstad D, Reita, KI, Olsen Y, Skjermo J. 2013. Modelling the cultivation and bioremediation potential of the kelp Saccharina latissima in close proximity to an exposed salmon farm in Norway. Aquaculture Environment Interactions 4, 187-206.
- Wang X, Broch OJ, Forbord S, Handå A, Reitan KI., Skjermo J, Vadstein O, Olsen Y. Assimilation of inorganic nutrients from salmon (Salmo salar) farming by the macroalgea (Saccharina latissima) in an exposed coastal environment: Implications for integrated multi-trophic aquaculture. Journal of Applied Phycology. 26, 1869-1878DOI 10.1007/s10811-013-0230-1
- Handå A, Forbord S, Wang X, Broch OJ, Dahle SW, Størseth TR, Reitan KI, Olsen Y, Skjermo J. 2013. Seasonal- and depth-dependent growth of cultivated kelp (Saccharina latissima) in close proximity to salmon (Salmo salar) aquaculture in Norway. Aquaculture 414-415, 191-201.
- Broch OJ, Slagstad, D. 2012. Modelling seasonal growth and composition of the kelp Saccharina latissima. Journal of Applied Phycology, 24 (4), 759-776; DOI: 10.1007/s10811-011-9696-y
- Forbord S, Skjermo J, Arff J, Handå A, Reitan KI, Bjerregaard R, Lüning K. 2012. Development of Saccharina latissima kelp hatcheries with year-round production of zoospores and juvenile sporophytes on culture ropes for kelp aquaculture. Journal of Applied Phycology, 24 (3), 393-399.