I følge Havforskningsinstituttet kan rømming av laks og regnbueørret fra oppdrettsanlegg ha negative konsekvenser på de ville laksebestandene. Rømt laks kan påvirke villaks i form av redusert genetisk mangfold, økt smitte fra parasitter, og kamp om gyteplasser.
For å forebygge rømming av oppdrettsfisk trenger vi kunnskap om både de direkte og bakenforliggende årsakene til rømningene. Derfor har SINTEF i prosjektet “Kunnskap og metoder for å forebygge rømming”, finansiert av FHF, forsket på tidligere rømninger fra norske oppdrettsanlegg, slik at den kunnskapen kan brukes til å forebygge fremtidig rømming.
Sammen med Høgskolen i Volda har vi laget en nettside som oppsummerer forskningen vår på rømming av oppdrettslaks gjennom korte saker, filmer og animasjoner.
Film: opplæring, kommunikasjon og planlegging i oppdrett. Kilde: hindreromming.no
Årsaker til rømming av fisk
Grunnene til at oppdrettsfisk rømmer er sammensatt. De bakenforliggende årsakene er menneskelige og organisatoriske, mens de direkte årsakene er tekniske, som hull i not eller uvær. I forskningen har vi funnet at hull i not er den viktigste direkte årsaken til rømming av fisk i 2010-2018, og at menneskelige faktorer som manglende kompetanse og erfaring, yteevne og kommunikasjon er de sentrale bakenforliggende årsakene.
Tekniske årsaker til rømming av oppdrettsfisk
- Hull i not var den viktigste direkte årsaken til rømming av fisk i 2010–2018.
- Særlig konflikt med og håndtering av loddsystem og dødfiskpumpe, og konflikt med fortøyning og fartøy har medvirket til hull i not og en betydelig andel av den rømte fisken.
- Halvparten av den rømte fisken rømte under uvær eller trenging av fisk i forbindelse med avlusing.
Menneskelige og organisatoriske årsaker til rømming
- Menneskelige faktorer som har vært bakenforliggende årsak til rømming av oppdrettslaks kan knyttes til kompetanse og erfaring, yteevne og kommunikasjon.
- Organisatoriske faktorer som har vært bakenforliggende årsak til rømming kan knyttes til planlegging, opplæring, bemanning, arbeidstid, drift og vedlikehold, samt vedlikehold, krav, valg og vurderinger.
Fem tiltak for å hindre rømming av oppdrettslaks
I vår forskning har vi kommet fram til fem tiltak for å hindre rømming.
1. Ha fokus på not, lodd og ekstrautstyr.
Hull i not er den viktigste årsaken til rømming. Derfor er hyppig og god inspeksjon av not sentralt i rømmingsforebyggende arbeid. Større hull kan gi store rømminger, og disse oppstår hovedsakelig når nota kommer i kontakt med annet utstyr på anlegget. Risikoen er ekstra stor når nota deformeres i sterk strøm. Nota må altså ikke komme i utilsiktet kontakt med annet utstyr på anlegget. Spesielt gjelder dette nedloddingssystem, dødfiskpumpe og haneføtter i fortøyningen, i tillegg til alt av ekstrautstyr. Det er viktig å forsikre seg om at nota er tilstrekkelig forsterket ved dødfisksystem, og at dødfisksystemet ikke kan havne i feil område av nota. En god coating og/eller sterkere notmaterialer kan øke notas motstand mot slitasje fra høytrykksspyling og annet.
2. Vær særlig oppmerksom under trenging av fisk og avlusingsoperasjoner.
Trenging av fisk og avlusningsoperasjoner innebærer håndtering av lodd og not, bruk av kraftig løfteutstyr og kulerekke. Detteøker sannsynligheten for hull i not og rømming. Du må passe på at lodd ikke kommer i kontakt med nota når de håndteres og være oppmerksom på at kraftig løfteutstyr kan føre til at du ikke legger merker til at lodd eller kulerekke hekter seg i nota. Organisatoriske tiltak som god planlegging (risikovurdering/SJA og ansvarsfordeling) og opplæring, nok folk og nok tid gir gode forutsetninger for sikre operasjoner.
3. Ha gode rutiner for rømmingssikring ved uvær.
Flere store rømmingshendelser har skjedd i forbindelse med uvær og sterk strøm. Det er viktig å forsikre seg om at anlegget er satt sammen slik at nota ikke vil komme i kontakt med stramme tau, kjetting og sjakler når den forskyver seg i sterk strøm, og at nedloddingen er tilstrekkelig. For å være godt forberedt i tilfelle uvær er det viktig å ha gode rutiner for inspeksjon, samt kontinuerlig vedlikehold av utstyr. Løst utstyr som faller ned i not og utilstrekkelig innfesting av not har også ført til rømming under uvær. Etter uvær bør not inspiseres nøye, spesielt i områder på le side der den kan ha kommet borti nedloddingssystem eller haneføtter.
4. Lær av egne og andres erfaringer.
Rømming kan hindres ved å lære av tidligere hendelser, nesten-hendelser og bekymringer. Granskning av hendelser er et nyttig verktøy for å komme til bunns i årsaker til rømming. Erfaringsoverføring kan skje innad på anlegg/lokalitet, men også på tvers av anlegg/lokalitet og på tvers av selskap. Fiskeridirektoratet har en erfaringsdatabase med eksempler på hendelser. Erfaringsoverføring mellom leverandører og oppdretter er også verdifullt for å sikre at utstyr er brukervennlig og ikke bidrar til økt rømmingsfare. Det er også viktig med god dialog når nytt utstyr skal tas i bruk.
5. Jobb systematisk med tiltak på organisatorisk nivå.
Organisatoriske faktorer som planlegging, opplæring, bemanning og arbeidstid, drift og vedlikehold, krav, valg og vurderinger er sentrale områder å ta tak i. Tiltak på organisatorisk nivå kan bidra til å hindre flere typer rømmingshendelser og dermed redusere den generelle risikoen for rømming.
