Til hovedinnhold
Norsk English

Bærkraftig utvikling av vindkraft

Vi utvikler verktøy og kunnskap for bærekraftig vindkraft, for å bidra til å bygge en sterk eksportindustri, redusere kostnader og usikkerhet samt løse miljø- og samfunnsutfordringer.

De ambisiøse målene for reduserte utslipp og overgangen til fornybar energi er sterke drivere for utvikling av store havvindparker. Den teknologiske utviklingen kan imidlertid også føre til ulikhet, økt ressursbruk og negative påvirkninger på natur og klima. De sterke sammenkoblingene mellom land og leverandørkjeder gjør det nødvendig å se på systemet i sin helhet for å avdekke både positive og negative ringvirkninger av slike storskala utbygginger. Denne kunnskapen vil sette beslutningstagere i stand til å iverksette tiltak for å redusere eller kompensere for de negative effektene, samtidig som de positive effektene styrkes.

Vind og energiomstillingen

  • Utforske norsk vindkrafts rolle i fremtidens europeiske energiforsyning med lave kostnader og lave utslipp
  • Utvikle industrielle sirkulære verdikjeder for å støtte oppskalering fra et titalls til hundrevis av gigawatt.
  • Vurdere regulering, kontrakter og forretningsmodeller

Miljøpåvirkning og miljødesign

  • Vurdere den samlede effekten på sjøliv av ulike stressfaktorer ved marine operasjoner
  • Beregne det økologiske fotavtrykket av utbyggingen
  • Utvikle en «beste praksis» for regulering og internasjonale standarder for miljøkonsekvensvurderinger
  • Skape verktøy for å minimere utbyggingens innvirkning på dyrelivet

Offentlig engasjement, deltakelse og kontrovers

  • Utforske det institusjonelle, industrielle, juridiske og materielle grunnlaget for energiborgerskap knyttet til vindenergi
  • Undersøke eksisterende og nye former for hvordan vindkraft kan styres, planlegges og implementeres
  • Fremme prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon

Sambruk: en mulighet til sjøs

Kraft fra havvind kommer til å spille en viktig rolle i framtidens energisystem offshore.  Sambruk av havrommet har et betydelig potensial når det kommer til å gjøre havvindkraft mer bærekraftig.

Ulike næringer som opererer til havs, som vindkraft, bølgekraft, olje og gass, havbruk og fiske, har overlappende behov. Disse behovene kan eksempelvis være detaljerte vær-rapporter; informasjon om berggrunnens topografi; kommunikasjonssystemer; kontrollsystemer, infrastruktur som fortøyninger, transport av materiell og personell; og opplæring av fagfolk som skal betjene systemer til sjøs.

  • Vi mener at energiløsninger bør være i tråd med FNs bærekraftsmål. Basert på det, og vår egen forskning, har SINTEF og NTNU overlevert råd for bærekraftig utvikling av vindkraft på land og til havs i forbindelse med Arendalsuka 2019: Tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge.

Sambruk kan motvirke konflikt

Norge har et kunnskapsfortrinn innen maritim industri. For å beholde dette fortrinnet, må vi fortsette å fokusere forskning og utdanning på å utnytte sambruk av havet på tvers av næringer og kunnskapsområder.

Ved å ta hensyn til sambruk ivaretas bærekraftsperspektivet og samtidig bidrar det til oppbyggingen av en kunnskapsbase som motvirker potensiell konflikt mellom ulike interessegrupper.

Elektrifisering av sokkelen

Det haster å redusere våre CO2-utslipp. Utvikling av havvind kan kutte klimagassutslipp fra norsk sokkel relativt raskt. Nordsjøen har et enormt potensial for produksjon av ren elektrisitet. Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, de to områdene som er øremerket havvindutbygging, kan alene produsere den mengden kraft som er nødvendig for å elektrifisere transport, industri samt olje og gass (dvs. 22 TWh) – hvis de bygges ut til med en kapasitet på 5 GW.

Energi fra havvind kan både bidra til å kutte utslipp fra sokkelen og samtidig møte Norges fremtidige energibehov. Hvis utbyggingene også blir lagt relativt nært olje- og gassplattformene, vil man i tillegg få en positiv miljøeffekt ved å ikke måtte industrialisere helt nye områder.

Havvind kan også brukes i et fremtidig system for lading av elektriske hybridfartøy til havs, eller produksjon av hydrogen.

Kontaktperson