Sikkerhet – Cybersikkerhet
Tradisjonelt har industrielle sikkerhet- og kontrollsystemer vært gjenstand for strenge godkjenningsregimer som krever et betydelig sett av dokumentasjon til vurdering av uavhengige tredjeparter. På grunn av slike godkjenningsregimer kan endringer i sikkerhetsrelaterte systemer vanligvis ikke gjøres så veldig raskt. Innen cybersikkerhet må en imidlertid, forvente behov for oppdateringer og endringer i et mye raskere tempo for å sikre mot konsekvenser av angrep fra dynamisk skiftende cybertrusler. Vårt fagmiljø ser på mulighetene for å tilpasse en godkjenningsprosess som både kan ivareta krav til fysisk sikkerhet og håndtering av cybersikkerhetstrusler; med andre ord, en godkjenningsprosess som både er tilpasset de mer statiske risikofaktorene som vurderes i prosjektene og de dynamiske og ofte mer hyppige fremtredende cybersikkerhetstruslene.
Sikkerhet versus tilgjengelighet
Tradisjonelt har krav til dokumentasjon vært mer knyttet til personsikkerhet enn til pålitelighet og tilgjengelighet (driftssikkerhet) ved utvikling av nye jernbanesignalsystemer eller endringer av eksisterende. Faggruppen Systemsikkerhet mener det finnes en bedre balanse mellom kravene til sikkerhet og kravene til pålitelighet/tilgjengelighet for signalsystemer enn det som praktiseres i dag og ser på metoder for å håndtere dette.
Forenklet sertifisering og godkjenning
I dag brukes betydelige ressurser på sertifisering og godkjenning av jernbanesystemer, spesielt for prosesser som har med signalanlegg å gjøre. Årsaken er blant annet et omfattende sett med krav og standarder for å bekrefte samsvar med regelverket. Bruk av nye verktøy som støtter verifisering av krav, og mer harmonisering av dokumentasjon er to mulige bidrag til å forenkle sertifiserings- og godkjenningsprosessen. En forenklet sertifiserings- og godkjenningsprosess vil kunne medføre reduserte kostnader til vurdering og sertifisering for alle involverte aktører. En større grad av gjenbruk av vurderings- og sertifiseringsarbeid fra prosjekt til prosjekt vil kunne bidra til både redusert tidsforbruk og medfølgende kostnad.
Resiliens
Dagens sosiotekniske systemer og organisasjoner tilpasser seg skiftende omgivelser og krav under ulik grad av usikkerhet. Her er det aktuelle forskningstema i tilknytning til kritisk infrastruktur som går på å vurdere systemenes evne til å forbli motstandsdyktige, og hvor godt systemene og organisasjonene håndterer de forventede og uventede endringene. «Resilience engineering» medfører her en endring i tankesett utover de klassiske metodene for sikkerhetsvurdering til å se på dynamikken i de komplekse sosiotekniske systemene i kontekst.