Til hovedinnhold

Forvaltning av VA infrastruktur

Forvaltning av VA infrastruktur

Norske kommuner vil bruke nesten 200 milliarder kroner på å vedlikeholde vannledningsnettene de neste 20 årene. SINTEF bistår kommunene i å ta steget fra en analog til en digital vannbransje.

SINTEF besitter spesialkompetanse innen: 

  • Hydraulisk modellering
  • Risikoidentifikasjon, -analyse og -håndtering
  • Feilprediksjon
  • Tilstandsvurdering
  • Kostnadsvurdering
  • Langsiktig infrastrukturplanlegging
  • Rehabilitering og renoveringsteknikk
  • Hydraulisk modellering i forbindelse med vannkvalitet og korrosjon

Kritisk samfunnsfunksjon

Vann- og sanitærsystemene er kritiske for å forsyne befolkningen med rent drikkevann, og for å beskytte miljøet mot forurensning. Mesteparten av disse systemene ligger skjult under bakken i et enormt edderkoppnett av ledninger, og er utenfor allmennhetens beskuelse og bekymring. VA-infrastrukturen skal vare i hundre år, og da må vi sørge for at vi tar beslutninger som er best mulig.

Faktorer som påvirker infrastrukturen er: urbanisering, sikkerhet, økonomisk handlingsrom, teknologiutvikling og digitalisering. I Norge forventes befolkningsveksten å skje primært i byer, og i mange av byene er det stort etterslep i vedlikehold på eksisterende infrastruktur.  Rutiner for sikkerhet, sårbarhet og beredskap er heller ikke alltid tilfredsstillende. 

Infrastructure Asset Management - IAM

For å bistå kommunene i vedlikehold og utbygging av VA-infrastrukturen er det utviklet en prosess som kalles Infrastructure Asset Management (IAM). SINTEF var med på å starte og utvikle IAM for norsk vann- og avløps infrastruktur, og videreutvikler i dag metodikken innenfor mange områder. Hensikten er blant annet at rørene byttes ut til riktig tid. Ikke for sent, men heller ikke for tidlig, siden det er dårlig ressursbruk å investere før det er nødvendig. I tillegg bidrar IAM til å forbedre tjenestekvaliteten på VA-systemene, blant annet gjennom bruk av etablerte metoder og modeller for å planlegge fornyelse, og gjennom etablering av en ny type hydraulisk modell som bistår kommunene i trykkreduksjons- og trykkstyringsarbeid for å redusere lekkasjenivået.    

Store lekkasjer

Ifølge tall fra det Europeiske EurEau er Norge blant de fem landene i Europa med høyest lekkasje fra drikkevannsnettet (ca. 30 % av produsert drikkevann lekker ut). Forklaringen på dette er for det meste naturlig, Norge er både topografien og kulden en utfordring for ledningsnettene. 

Digitalisering

Vannbransjen gjennomgår en omfattende endring fra analoge til digitale løsninger for prosesser og systemer. Digitalisering av vann- og avløpsbransjen åpner for mange spennende muligheter, selv om den også byr på utfordringer innen IT-sikkerhet. 

IAM-metodologien videreutvikles også som følge av digitalisering av vannbransjen. Målet er å øke graden av overvåkning og styring, øke den hygieniske sikkerheten for vannforsyningen, øke nøyaktigheten av tiltak, og redusere responstiden ved behov for akutte tiltak. 

Norske kommuner er allerede i gang med å utarbeide veikart for hvilke digitale løsninger de bør implementere på kort og lang sikt. SINTEF bidrar med bransjekunnskap, digital kunnskap og ekspertkunnskap om digitalisering av vannforsyningen.  

VA-bransjens største utfordring er en aldrende fysisk infrastruktur. Big data-analyser kan bidra til å kvantifisere tilstanden til ledningsnettene, og bruk av sensorer, kunstig intelligens og "smarte" målere vil hjelpe kommuner å få ned lekkasjeandelen og forbedre tjenestekvaliteten på systemene. 

 

Sjefforsker
454 29 787

Aktuelt