En rapport fra SINTEF viser hva det vil koste å bygge ulike varianter av en liten, arealeffektiv enebolig med oppvarmet bruksareal på 130 m2. Kostnader for materialer, arbeidstimer og ventilasjons- og energiløsninger er beregnet for seks varianter av boligen:
- to varianter (tiltaksmetode og rammekravsmetode) bygd i tråd med de tidligere energikravene i byggteknisk forskrift (TEK 10)
- to varianter (tiltaksmetode og rammekravsmetode) bygd etter de nye energikravene i TEK 10
- to varianter (vestlandet og østlandet) bygd i tråd med standarden for passivhusboliger (NS 3700)
Etter TEK10 kan kravet til energieffektivitet tilfredsstilles enten med tiltaksmetoden eller med rammekravmetoden. Hovedforskjellen mellom metodene er veggtykkelsen. Veggtykkelsen er redusert med rammekravmetoden fordi det gir den mest kostnadseffektive løsningen totalt sett.
Tykkere yttervegger koster mest
Merkostnaden for bygningskroppen er beregnet til 1 100−1 500 kr/m2 for passivhusnivå og til ca. 320 kr/m2 for TEK10- R16-nivå.
- Oppbyggingen av ytterveggen betyr mest for kostnadene, og det kan tyde på at det er et potensial for å redusere kostnadene ved gjennomtenkt utforming av ytterveggene, sier SINTEF-forsker Kristian Stenerud Skeie.
Beregningene viser også at kostnadene kan bli lavest ved bruke av rammekravmetoden (gjelder TEK10), ved å omfordele U-verdier mellom tak, vegg, vindu og gulv, samt ved å optimalisere vindusarealet. Å følge tiltakslista vil imidlertid gi en mer energieffektiv bygningskropp.
Det er store variasjoner i innhentede pristilbud på oppvarmingsløsninger. Siden boligen er en arealeffektiv enebolig med tre til fire soverom, vil det være avgjørende for lønnsomheten å dimensjonere varmesystem etter beregnet oppvarmingsbehov og forventet varmtvannsforbruk. Resultatene viser at forenklet vannbåret system med oppvarming kun i noen rom, kan være besparende.
