Til hovedinnhold
Norsk English

Bærekraft i SINTEF: Konsernsjefens innledning

Året 2022 vil alltid huskes for Russlands brutale invasjon i Ukraina og de store lidelser den har påført menneskene der. Krigen har også skapt rystelser i energiforsyning, varepriser, verdikjeder og sikkerhet i store deler av verden. I denne situasjonen har vi i SINTEF vært spesielt opptatt av å forstå risikobildet. Ikke minst finne ut hvordan vi kan bidra til forsyningssikkerhet for viktige samfunnsressurser og samtidig være en pådriver for enda mer kraftfull grønn og digital omstilling.

2022 var også et turbulent år i norsk forskning, men vi lyktes med et akseptabelt økonomisk resultat i SINTEF. Jeg er glad for at vi i år, for første gang, kan publisere SINTEFs årsrapport og bærekraftsrapport som én samlet publikasjon. Dette er logisk, siden forskning, innovasjon, bærekraft, økonomi og god virksomhetsstyring er tett sammenvevd. Slik er det ikke bare i samfunnet rundt oss, men også i SINTEFs strategi og daglige drift.

SINTEFs visjon er Teknologi for et bedre samfunn, og vi legger FNs
bærekraftsmål til grunn for vår strategi. Våre hovedoppgaver er å skape
samfunnsnytte og konkurransekraft: Dels gjennom å aktivt koble kundenes behov til den internasjonale forskningsfronten. Dels gjennom å skape nye virksomheter. Og dels gjennom å stille en stor bredde av fremragende fagmiljøer og avanserte laboratorier til disposisjon for å dekke behovene til våre omlag 3 500 små og store kunder.

SINTEFs virksomhet er i stor grad forskning og innovasjon som vi bidrar med for å utløse grønn, digital, sirkulær og økonomisk bærekraftig omstilling – sammen med kunder fra mange samfunnssektorer.

I denne rapporten viser vi at mer enn 95 prosent av vår omsetning i 2022 kan knyttes til spesifikke bærekraftsmål. Det indikerer at bærekraft ligger i kjernen av SINTEFs virksomhet. Likevel har vi langt å gå før bærekraft er et gjennomgående element i alle våre prosjekter.

Rapporten omfatter også resultatene av arbeidet vårt med å øke
bærekraften i vår egen virksomhet. Jeg er glad blant annet for at vi i 2022 både har fullført og satt i gang store investeringsprosjekter som reduserer energiforbruk, gjenbruker gamle bygg, bedrer inneklimaet og samtidig tar godt vare på naturverdier og kulturminner rundt oss.

I denne rapporten belyser vi en del dilemmaer. Flere kunder vi samarbeider med, har virksomhet som krever store endringer for å oppnå en bærekraftig utvikling. Eksempelvis kan de ha produksjon med betydelige klimagassutslipp. I slike sammenhenger er vår oppgave ofte å bidra til bedre prosesser og løsninger, som forhåpentligvis bidrar til en raskere omstilling.

Vi møter også dilemmaer der vår forskning kan bidra positivt til ett
bærekraftsmål, men der det er fare for negativ innvirkning på bærekraft på andre områder. Derfor er det ofte behov for etisk refleksjon rundt effekten av vår virksomhet, og hvilke løsninger og teknologier vi skal fremme. I denne rapporten beskriver vi noen eksempler på slike dilemmaer.

Vi opplever nå at forsknings- og innovasjonspolitikk i økende grad får
geopolitiske dimensjoner. Myndighetene i land og regioner som USA og
EU øker innsatsen. Ikke bare for å stimulere til grønn, digital omstilling og sikring av kritiske verdikjeder, men også for å bedre egen konkurransekraft.

Denne utviklingen, eller kappløpet om man vil, kan være positiv for
verdenssamfunnets samlede evne til å løse klimakrisen.
Det internasjonale taktskiftet på grønn og digital omstilling utfordrer oss i Norge. I skrivende stund er jeg bekymret for om norske myndigheter innretter sine forskningsinvesteringer på en måte som utløser nok innsats i verdikjeden fra forskning til innovative løsninger som tas i bruk.

Jeg tror virkemidlene kan innrettes mer effektivt, slik at de monner på de områdene der norsk næringsliv og norske kompetansemiljøer kan bidra med bærekraftige løsninger og utvikle et mer bærekraftig norsk næringsliv i fremtiden.

Som en uavhengig stiftelse som hele tiden må investere for å fornye
seg, er SINTEF avhengig av god drift. SINTEF investerer alt overskudd tilbake i virksomheten. I 2022 investerte vi 248 millioner kroner i laboratorier, bygg og vitenskapelig utstyr. En stor milepæl var byggestart både for statens og SINTEFs egen investering i Norsk havteknologisenter (tidligere Ocean Space Centre), som skal bli et av verdens mest avanserte anlegg for marin og maritim forskning og utdanning.

Forskning i og for næringslivet er et område hvor Norge henger
etter mange andre land. Jeg er glad for at regjeringen har varslet en gjennomgang av forskningssystemet og en strategi for å heve næringslivets forskningsinnsats til to prosent av BNP. Vi må styrke ordninger som fremmer samarbeid mellom bedrifter og forskning. Det er nødvendig for å sikre den omstillingen vi trenger.

Til bærekraft i SINTEF

Kontaktperson