Bare noen få selskaper som kommersialiserer forskning lykkes. Men det er likevel viktig å satse på slike selskaper, mener førsteamanuensis Marius Tuft Mathisen ved NTNU.
Han har sammen med et team av studenter fulgt alle oppstartsselskaper som kommersialiserte forskning etablert i Norge i perioden 1999-2011.
De samlet inn og analyserte store mengder detaljerte data for å få et nyansert og komplett bilde av spin-off-selskapers utvikling, vekst og utfall.
Resultatene av forskningen er lagt merke til internasjonalt.
De fleste vil gå dukken eller bli kjøpt opp. Illustrasjon: Colourbox
Unik database
Mathisens studie er basert på en unik database, bygd opp av ham og kolleger. Resultatene hjelper oss til å forstå og vurdere selskaper som kommersialiserer forskning.
– Nyanser og viktige perspektiver blir borte om vi bare kjører en analyse av regnskapstall. Dette er første gang noen har gjort både en kvantitativ og kvalitativ studie av en hel nasjonal populasjon av spin-off selskaper over en lang tidsperiode. Det gjorde det mulig å se under overflaten på hva som lå bak tallene, sier Mathisen.
Selv hadde han erfaring som entreprenør i et selskap som kommersialiserte forskning fra SINTEF. I dag jobber han som daglig leder i Appfarm AS, et ungt vekstselskap som kommersialiserer innovativ teknologi. I tillegg er han førsteamanuensis ved Fakultet for økonomi og SFU Engage på NTNU. Her jobber Mathisen blant annet med studententreprenørskap ved NTNUs Entreprenørskole.
– Det forventes at denne typen selskaper skal skape arbeidsplasser, økonomiske verdier og andre regionale effekter. Men vi visste for lite om hvordan disse effektene oppstår fordi forskere tradisjonelt bare har sett på mer overordnede mål, som omsetningstall og overlevelse.
- Les også: Mazemap kartlegger verden
Få blir store
Bare noen få selskaper av denne typen lykkes. Disse få aktørene står for nesten alle verdiene som denne typen selskaper skaper.
– I motsetning til mange andre gründerselskaper kommersialiserer man her ofte høyst usikker, innovativ og radikal teknologi. Derfor er det veldig få som lykkes, men de som klarer det kan bli viktige for nasjonen, og svært verdifulle selskaper, sier Mathisen.
Et annet viktig funn er at de mest interessante selskapene ofte blir kjøpt opp før de rekker å vokse seg store.
De få som lykkes kan bli skikkelig store. Illustrasjon: Colourbox
– Oppkjøp er en veldig viktig mekanisme, som frem til nå stort sett har blitt oversett. Det ser ut som selskapene blir «borte», men mitt arbeid avdekket at de ofte bare endrer form før de lever videre, for eksempel i partnerskap med store industrielle aktører, sier Mathisen.
Det har vært antatt at selskap som kommersialiserer forskning vokser jevnt og trutt, men dette stemmer ikke. De kan for eksempel ha lange perioder hvor tilsynelatende veldig lite skjer før de så eksploderer etter viktige tekniske eller kommersielle gjennombrudd. Perioder med negativ vekst, altså nedgang, er også relativt vanlig.
– Hittil har vekst primært handlet om omsetning eller ansatte, men dette er faktisk sekundært for disse selskapene. Det handler først og fremst om å vokse i verdi. Å vise at teknologien er verdifull og har stort potensial trenger ikke å være direkte knyttet til vekst i ansatte eller omsetning, sier Mathisen.
- Les også: Gründere kommer ofte fra NTNU
Norge må satse videre
Norge bruker mye ressurser på forskning og kommersialisering av forskning, blant annet gjennom FORNY-programmet til Forskningsrådet.
Mathisens studie gir flere perspektiver og nyanser av måten vi skal forstå og tolke tall knyttet til denne spesielle gruppen av nye selskaper.
– Jeg håper jeg har fått frem at det er formålstjenlig for nasjonen å fortsette å satse på kommersialisering av forskning og entreprenørskap ved universitetene, sier Mathisen.
Marius Mathisen. Foto: NTNU
Han mener studenter kan spille en viktig rolle for spin-off-selskaper.
– Det er nemlig ikke nok med førsteklasses forskning og teknologi alene for å lykkes med å utvikle selskaper som kommersialiserer forskning. Disse selskapene trenger også høy kommersiell kompetanse og innsikt i markedsmekanismer på kundesiden. I den sammenhengen kan studenter spille en viktig rolle som forretningsutviklere, sier Mathisen.
Mathisen fikk tildelt Heizer Dissertation Award for beste doktorgradsavhandling innen entreprenørskap for dette arbeidet. Han er en av få europeere og den første skandinav som har fått den prestisjefylte prisen, som er blitt delt ut siden 1970-tallet.
Kilde: The Growth of Research-Based Spin-offs: Unleashing the Value of Academic Entrepreneurship. Mathisen, Marius Tuft
