Til hovedinnhold
Norsk English

– Papirindustri et godt fundament for dieselfabrikker

Ifølge SINTEF-forskerne Petter Støa og Lars Sørum er norsk papirindustri et godt fundament for produksjon av neste generasjon biodiesel.

De to påpeker at fabrikker for trevirkebasert dieselproduksjon kan bygges opp side om side med dagens treforedlingsindustri, men at biodieselfabrikkene også kan  kompensere for et eventuelt bortfall av papirproduksjon på norsk jord i framtida.

Relevant kompetanse
Støa og Sørum viser til at treforedlingsindustrien besitter masse relevant kompetanse på logistikksida.

Skulle det hende at papirindustrien forsvinner fra Norge, ser de to forskerne for seg at biodiesel-produsenter kan flytte rett inn i lokalene og overta arbeidsstokken – på samme måte som solcelle-konsernet REC har gjort i nedlagte aluminium- og smelteverk.

Uttaket kan mer enn dobles
Fra norske skoger henter vi i dag ut trevirke med en brennverdi på 20 terawattimer (TWh) varme (20 millioner kilowattimer) årlig. Mange er uvant med å se for seg varme målt i kilowattimer (kWh).1 kWh varme er den varmemengden du får når en elektrisk ovn står på 1000 watt i én time.

Ifølge Støa og Sørum kan vi i dagens Norge totalt ta ut trevirke med en brennverdi på 50 TWh årlig, innenfor rammen av det som er bærekraftig.

Ikke ubegrensede ressurser
Dersom hele dette maksimumsuttaket gikk til å produsere biodiesel – og vi altså ikke lot noe gå til brensel, papir eller møbler – ville det akkurat holde til å dekke Norges eget dieselforbruk. Dette utgjør halvparten av den norske bilparkens totale drivstofforbruk.

– Anslagene viser at vi langt fra har ubegrensede ressurser å ta av i skogen. Derfor må vi også velge bevisst hva vil bruke dem på. Og prisene på drivstoff vil i alle fall ikke synke framover, sier Støa og Sørum.

Billig importvirke
Bygger vi biodieselfabrikker i Norge og legger dem ved sjøen, går det an å basere deler av det norske dieselforbruket på billig utenlandsk trevirke, for skipstransport er rimelig, understreker de to SINTEF-forskerne. 

Av Svein Tønseth