Til hovedinnhold

Veien til digital verdiskaping

Norge kan ikke bli best i all digitalisering, men bør ha høye ambisjoner innen fire sentrale teknologier som er viktige for små og store i norsk økonomi.
Digitalisering gir mange muligheter i hele bredden av næringslivet. Ny teknologi, nye arbeidsprosesser og nye forretningsmodeller gjør økt produksjon og verdiskaping i Norge fullt mulig, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Vasyl Dolmatov /Thinkstock
Digitalisering gir mange muligheter i hele bredden av næringslivet. Ny teknologi, nye arbeidsprosesser og nye forretningsmodeller gjør økt produksjon og verdiskaping i Norge fullt mulig, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Vasyl Dolmatov /Thinkstock

Regjeringen tok i industrimeldingen våren 2017 initiativ til etableringen av Digital21. Som ledd i mandatet vi fikk, har vi i Digital21 utarbeidet en strategi bestående av 64 tiltak. Disse skal bidra til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med digitaliseringen.

En viktig konklusjon i rapporten, som vi for litt siden overrakte næringsministeren, er at AS Norge trenger en strategisk satsing på fire sentrale teknologiområder: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

Les også: NTNU samarbeider med politiet om cyberkriminalitet

Honnør fra statsministeren

Statsminister Erna Solberg har gitt honnør til strategien, på kronikkplass i DN. «Digital 21 er et godt grunnlag å jobbe videre fra. Det er helt nødvendig vi lykkes med arbeidet, hvis vi skal sikre fremtidens velferd», skrev statsministeren.

Digitalisering gir mange muligheter for Norge. Digitale teknologier er gjennomgripende og berører alle sektorer og alle deler av næringslivet. Vi kan imidlertid ikke bli best i alt. Vi er et lite land, og må prioritere hvor vi bruker ressursene våre.

Styringsgruppen for Digital21 har derfor vurdert: Hvilke grunnleggende teknologier innen digitalisering blir viktige for næringer som er sentrale i norsk økonomi? Hvilke teknologier vil være viktige for et bredt spekter av øvrig næringsliv? Hvor er norske forsknings- og teknologimiljøer sterke? Og hvilke teknologier har et internasjonalt markedspotensial?  

Les også: Lærdom fra offshore-tragedie kan gi trygg digitalisering

Satsing på tvers av silogrenser

I arbeidet med svarene har vi støttet oss til seks ekspertgrupper og til innspill vi fikk fra over 600 deltakere på elleve innspillmøter rundt i landet.

På dette grunnlaget foreslår Digital21 en styrket, målrettet og helhetlig satsing nettopp på de nevnte fire sentrale teknologiområdene – innen utdanning og kompetanseheving, forskning og virkemidler for innovasjon.

Det viktigste politikerne må gjøre for å følge opp hovedforslaget vårt, er å sørge for at forskning, utvikling og innovasjon innenfor satsingsområdene må skje på tvers av de tradisjonelle silogrensene. Sagt med andre ord: sikre at felles utfordringer takles på tvers av grensene mellom næringer.

Les også: Dataspill hjelper industrien

Vil ha forskningslandslag

Et av grepene vi anbefaler, er å etablere sterke forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND) – forskningslandslag – for å styrke de fire områdene. Dette etter mønster av sentrene som Forskningsrådet allerede har for innovasjonsdrevet forskning og for miljøvennlig energi, men med justerte kriterier. Det blir viktig å sikre tverrfaglighet, samarbeid og koordinering mellom sentrene.

Ved «uttak» til de nye landslagene, bør det legges vekt på å få med næringsaktører fra flere sektorer eller fra teknologi- og systemleverandører som opererer på tvers av næringer.

Les også: IKT-debatten vi ikke tør å ta

Bransjespesifikke utfordringer

Samtidig anbefaler Digital21 at Forskningsrådet opprettholder vekten på IKT og digitalisering innenfor de næringsrettede programmene. Her må det være «både og», ikke «enten eller».

Et viktig kriterium for suksess på fremtidens markeder, er nemlig at bedrifter må være gode både på bransjespesifikke digitaliseringsutfordringer og på ett eller flere av de fire nevnte strategiske teknologiområdene.  

Les også: Helsedata kan bli det nye arvesølvet

«One-stop-shops»

Digital21 foreslår også at virkemiddelapparatet i sterkere grad må tilpasses næringslivets behov, ikke motsatt. Vi foreslår blant annet å utvikle såkalte «one-stop-shops» for hjelp fra virkemiddelapparatet. På godt norsk: at aktører med ideer må bli loset inn gjennom en enkel inngangsportal. Der må de få rettledning som gjør at de slipper å kaste bort kostbar tid på uoversiktlige søknadsrutiner.

I tillegg må de fire nevnte teknologiområdene gå igjen som røde tråder gjennom hele virkemiddelapparatet. Det vil si: helt fra programmer for grunnforsking i den ene enden av verdikjeden, via Sivas katapultordning; sentre der bedrifter skal teste ut ny teknologi og nye løsninger, til ordninger som fremmer kommersialisering og vekst.

Les også: Digital helse- og omsorgsgevinst

Innovative anskaffelser

Sist, men ikke minst, er det viktig å minne om at myndighetene kan og bør spille en sentral rolle i digitaliseringen av næringslivet – blant annet ved å utnytte dagens regelverk for innovative anskaffelser i sterkere grad.

Digitalisering gir mange muligheter i hele bredden av næringslivet. Ny teknologi, nye arbeidsprosesser og nye forretningsmodeller gjør økt produksjon og verdiskaping i Norge fullt mulig. Strategien med de 64 tiltakene som en samlet styringsgruppe i Digital21 har lagt frem, skal bidra til dette.

Men staten alene kan ikke få alle disse ballene i mål. Økt digital verdiskaping krever at myndigheter, næringsliv, kunnskapsmiljøer og arbeidslivets organisasjoner drar lasset sammen. 

Les også: Digitalisering hjelper stressede helsearbeidere

Artikkelen sto første gang i Teknisk Ukeblad i uke 44, 2018, og gjengis her med TUs tillatelse.

Publisert 1. november 2018
av Svein Tønseth for Gemini.no
Konserndirektør
+47 952 91 417

Publisert også i Teknisk Ukeblad