Til hovedinnhold
Norsk English

Tunfisk blir husdyr

Denne tunfisken veier 200 kilo og er blant stamfisken som har gitt det norske selskapet Fortuna Mare rogn til å starte opp industrielt oppdrett av tunfisk i Spania. Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo.
Denne tunfisken veier 200 kilo og er blant stamfisken som har gitt det norske selskapet Fortuna Mare rogn til å starte opp industrielt oppdrett av tunfisk i Spania. Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo.
Sikringskost for tunfisk-"babyer" lages nå i Trondheim. Det har gitt norsk oppdrettsselskap klokkertro på at verdens mest verdifulle matfisk kan masseproduseres.
Prøveglasset inneholder ørsmå "hoppekreps" som seniorforsker Jan Ove Evjemo og kollegene hans dyrker for fiskeyngel. Dyrkingsteknologien er selve nøkkelen som har gjort det mulig å ale opp velutviklet tunfisk-yngel. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Prøveglasset inneholder ørsmå “hoppekreps” som seniorforsker Jan Ove Evjemo og kollegene hans dyrker for fiskeyngel. Dyrkingsteknologien er selve nøkkelen som har gjort det mulig å ale opp velutviklet tunfisk-yngel. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Klikk for å åpne

Bittesmå krepsdyr, dyrket i store kar, sto på spisekartet da forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk disket opp for tusenvis av nyfødte tunfisklarver gjennom fjoråret. Og dietten falt tydeligvis i smak hos de små nurkene i oppdrettskummene.

I store antall kom tunfiskyngelen velberget og velutviklet gjennom “spebarns-fasen”. I fangenskap har dette aldri skjedd før med denne arten, noe sted i verden.

Forskerne i Trondheim utførte prosjektet for det norske oppdrettsselskapet Fortuna Mare. Nå hjelper de oppdragsgiveren med å bygge opp en unik fiske-farm i Spania.

Jan-Helge Dahl, daglig leder i Fortuna Mare, forklarer at selskapet skal starte oppdrett av tunfisk på industriell basis – og at alle som har prøvd dette før, har slitt med å få yngelen til å overleve i tidlig fase av livet.

– Fôr-teknologien som SINTEF har utviklet, er selve forutsetningen for at vi kan satse som vi gjør, sier Dahl.

Utrydningstruet og ettertraktet

Tunfisk

  • Kalles også makrellstørje og blåfinnet tunfisk.
  • Er globalt vurdert til å være truet, primært av overfiske.
  • Ble tidligere fisket aktivt i Norge. Forekomstene ved norskekysten er nå små, og fisket her har vært stoppet i flere år.

Kilde: Store norske leksikon

Tunfisken står på rød-lista over truede arter. Rødt er også fiskekjøttet, som er høyt skattet – og prissatt. Målt i kilopris er dette den mest verdifulle fisken i verden som er gjenstand for kommersiell fangst og oppdrett.

I Norge er vannet for kaldt til oppdrett av den store makrellarten. Men Spania og Japan har drevet tunfisk-oppdrett lenge, basert på fangst av ung villfisk som så fôres opp.

– Drømmen om mer intensiv produksjon har falt i fisk, fordi ingen har klart å sikre en stabil yngeltilgang. Dette skyldes at ingen har klart å produsere et godt nok fôr til yngelen, og den koden mener vi at vi nå har knekt, sier SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo.

Levende “baby-mat”

Ni dager gammel har denne tunfisk-yngelelen blitt drøyt 7 millimeter lang. Rundt den i oppdrettskummen hos SINTEF ses yngelens levende "babymat" – oppdyrkede små krepsdyr som den vesle fisken også har stappet mange av i magen (oransje del av kroppen).  Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo

Ni dager gammel har denne tunfisk-yngelelen blitt drøyt sju millimeter lang. Rundt den i oppdrettskummen hos SINTEF ses yngelens levende “babymat” – oppdyrkede små krepsdyr som den vesle fisken også har stappet mange av i magen (oransje del av kroppen). Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo

Klikk for å åpne

Mens lakse-yngel på sin side kan spise tørr-fôr fra dag en, må saltvannsarter som tunfisk ha levende “baby-mat”.

Noen har prøvd å løse dette ved å ale opp tunfisk-yngel i avstengte poller, andre ved å pumpe sjøvann med naturlige fôr-organismer opp i kar på land. Men alle disse forsøkene på å utnytte naturens egen fôrproduksjon har mislyktes, ifølge Evjemo.

– Vi mener den nyklekte tunfisk-yngelen må tilføres dyrkede fôr-organismer og ales opp i kar for at produksjonen skal bli forutsigbar. Andre har prøvd dette før oss, ved å dyrke en erstatning for naturens eget “fôr”. Men de feilet, alle som en, fordi næringsinnholdet ikke ble bra nok. Det har vi tatt konsekvensen av.

Sjøl har Evjemo og kollegene i stedet budt tunfisk-yngelen på dyrkede copeopoder (Acartia tonsa) – “hoppekreps” på godt norsk – et lite krepsdyr de har dyrket gjennom en årrekke, og som tunfisk-yngel spiser massevis av i naturen.

Velutviklet yngel

Disse ørsmå "hoppekrepsene" er babymaten som SINTEF dyrker opp og gir til tunfisk-yngel. I laboratoriet dyrker forskerne også planteplankton – som fôr for fôret. Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo

Disse ørsmå “hoppekrepsene” er babymaten som SINTEF dyrker opp og gir til tunfisk-yngel. I laboratoriet dyrker forskerne også planteplankton – som fôr for fôret. Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo

Klikk for å åpne

Forsøk de seinere årene viser at copeopode-kulturene fra SINTEF har vært velegnet som fôr til yngel fra torsk, hummer og berggylt. Den sistnevnte er en art som kan plukke lus av laksen.

Da forskerne i Trondheim hørte om tunfisk-planene til Fortuna Mare, tok de umiddelbart kontakt med selskapet.

– I de påfølgende laboratorie-forsøkene fikk vi store grupper av nyklekte tunfisk-larver til å overleve de første kritiske ukene og ikke minst bli til riktig utviklet yngel. Det har ingen klart før oss, sier Evjemo.

Hele verdikjeden

Daglig leder Jan-Helge Dahl i Fortuna Mare forteller at tunfisk-klekkeriet som nå bygges i Spania, i første omgang er et testanlegg. Selskapets spanske datterselskap skal stå for driften og sitter klar med alle konsesjoner som trengs for å flytte fisken over i sjø-merder etter hvert som den vokser.

– Vi er klar over at vi kan få tilbakeslag, blant annet i form av sykdomsangrep på fisken, når vi oppskalerer prosesser som så langt er testet i lab-skala. Men dette er faser som er normale ved alt oppdrett av nye arter. Alt i alt har vi god tro på at vi skal lykkes, sier Dahl.

– Og da blir dere rike?

Høy fortjeneste i sikte

 – I startfasen regner vi med å oppnå kilo-priser på mellom 30 og 50 euro (250 til 415 kroner, red adm.) Lykkes vi tidlig, vil vi tjene gode penger. For i dag er det et betydelig gap mellom pris og produksjonskostnader, sier Jan-Helge Dahl.

Fortuna Mare AS

  • Norsk selskap. Eier 75 prosent av det spanske datterselskapet Fortuna Mare SL.
  • Datterselskapet bygger nå test-anlegg for produksjon av tunfisk-yngel i Spania, i samarbeid med SINTEF og det spanske statseide forskningsinstituttet Instituto Espanol de Oceanografia.
  • Datterselskapet skal drive oppdrett av tunfisk fra Spania, med virksomhet innenfor hele verdikjeden – fra stamfisk/eggproduksjon til levering av slakteklar fisk.

Kilde: Fortuna Mare AS