Tare som råstoff for bioetanol
Norges kyst egner seg godt til å dyrke tare, som kan brukes som råstoff i bioetanolproduksjon. Utbyttet av etanol fra tare er lavere enn fra for eksempel sukkerrør dersom man sammenligner utbyttet per dyrkingsareal. Men der taren dyrkes i tilgjengelige sjøareal, dyrkes sukkerrør på landjord som alternativt kunne vært brukt til matproduksjon. Internasjonalt er interessen for å dyrke tang og tare til produksjon av bioetanol økende med god grunn: 70 % av jordas overflate er dekket av hav. Det finnes enorme arealer som vil egne seg for dyrking av stedegne tang- og tarearter.
Arealkrevende men mulig
Sjøanleggene blir fort arealkrevende, og sannsynligvis må man ta i bruk arealer utenfor skjærgården for å få nok plass og unngå konflikter. Kanskje bør man også vurdere å lokalisere tareanleggene sammen med vindmølleparker til havs, da dette vil representere både forankringsmuligheter og en helhetlig utnyttelse av disse arealene. En annen form for samlokalisering som vil være spesielt attraktiv i Norge er å dyrke tare i nærheten av oppdrettsanlegg. Dette vil muliggjøre økt utnyttelse av den viktigste innsatsfaktoren i oppdrett, nemlig fiskefôr. Fisk bruker langt under halvparten av nitrogenet i fiskefôr til vekst, resten forsvinner i sjøen. Dette nitrogenet kan brukes for å gjødsle tareanlegg, og bare utslippene fra laks- og ørretanleggene i de tre nordligste fylkene tilsvarer nok nitrogen til å produsere den taren som trengs for å nå 5 % målet.
Norges fortrinn er beliggenhet og kompetanse
Teoretiske beregninger viser at vi kan dyrke 40 kg sukkertare pr m2 per år. Et svært forsiktig estimat kan være at vi dyrker 20 % av dette. Et areal på 650 km2 vil da gi nok biomasse til ca. 250 millioner liter etanol. Det tilsvarer 5 % av Norges årlige drivstoff-forbruk. Utvider vi arealet tjue ganger kan vi erstatte hele vårt nasjonale drivstoff-forbruk med biodrivstoff laget av tare dyrket i Norge! Storskala taredyrking til havs vil stille store krav til utforming av anlegg, men dette er utfordringer som kan løses – et av Norges fortrinn i tillegg til lang kystlinje er nemlig kompetanse i verdensklasse innen konstruksjon av oppdrettsanlegg og offshore oljeinstallasjoner!
Er tare til etanol realiserbart?
Foreløpig vil kostnadene med å dyrke tare i Norge være for høye til at det lønner seg å bruke biomassen til bioetanol. Dyrkingsteknologien er stort sett utviklet i Øst-Asia og forutsetter stor innsats av arbeidskraft. Med vårt lønnsnivå vil det være urealistisk å drive en industri på samme måte. Metodeutvikling og oppskalering til industriell produksjon er derfor nødvendig for at taredyrking til bioetanolproduksjon skal bli både lønnsomt og karbonnøytralt. Forskning og utvikling koster, men vil være lønnsomme og nødvendige investeringer hvis det skal utvikles en ny industri her til lands. Den gode nyheten er at Norge besitter mye av kompetansen som trengs, så nå står det bare på viljen!
