Til hovedinnhold

Alger kan konkurrere ut soya og bli big business

Alger kan konkurrere ut soya og bli big business

Publisert 18. september 2017
Oppbyggingen av Norsk senter for planktonteknologi er ennå ikke fullført, men interessen fra industri og forskning er likevel stor.
Mikroalgene utsettes for forskjellige typer lys for å finne ut hva som gir den beste veksten. Her demonstrerer forsker Andreas Hagemann fiolett belysning av denne foto-bioreaktoren, kun til ære for fotografen. Foto: Thor Nielsen
Mikroalgene utsettes for forskjellige typer lys for å finne ut hva som gir den beste veksten. Her demonstrerer forsker Andreas Hagemann fiolett belysning av denne foto-bioreaktoren, kun til ære for fotografen. Foto: Thor Nielsen

NY NÆRING: – Det er gledelig at mange ser potensialet i alger og plankton. Målet er å bidra til å bygge opp en ny biomarin industri i Norge. Noen mener at alger og plankton blir den nye oljen, sier senterleder og forskningssjef i SINTEF Ocean, Gunvor Øie.

Tareproduksjon nært oppdrettsanlegg

Planktonsenteret fikk i fjor drøyt 19 millioner fra Norges forskningsråd for å bygge opp laboratorier hvor forskere og industri vil utvikle konsepter som senere kan kommersialiseres. SINTEF driver senteret sammen med NTNU, og bevilgningen har gjort det mulig å bygge opp ny infrastruktur i laboratoriene som inneholder mikroalger (encellete alger), makroalger (tang og tare) og dyreplankton (bl.a. hoppekreps, tanglopper og børstemark). Senteret skal finne løsninger for produksjon, høsting og prosessering av disse små organismene, noe både NTNU og SINTEF er godt i gang med.

Denne forsøksriggen vil bli brukt til forsøk på alt fra dyreplankton til fiskelarver. Fleksibiliteten i utstyret gir mulighet til å velge betingelser likt det som benyttes i industrien. Foto: SINTEF

–  Vi har testet ut flere system for dyrking av tang og tare, hvor sporene vi dyrker etter hvert skal settes ut i sjøen som en del av store produksjonsanlegg. Disse tareanleggene kan plasseres nært oppdrettsanleggene, slik at taren kan leve godt av avfallsstoffene fra lakseoppdrettsanleggene, sier professor ved NTNU, Kjell Inge Reitan.

Bærekraftig fôr til oppdrettsfisk

Norge har som mål å få til en femdobling av havbruksnæringen fram mot 2050. For å lykkes med dette, må det produseres mer mat til oppdrettsfisken. En av løsningene kan være produksjon av mikroalger med høyt innhold av fett, som er en viktig ingrediens i fiskefôr. I dag importeres soya fra utlandet, som i enkelte tilfeller produseres i områder hvor det tidligere var regnskog. Dette er kostbart og lite bærekraftig.

– Mye av fiskefôret produseres på land og inneholder for lite gunstige fettsyrer. Med en større andel alger i fôret, vil næringsinnholdet bli bedre og fisken får i seg mat som er naturlig og sunn, sier Jorunn Skjermo, seniorforsker i SINTEF Ocean og prosjektleder for COMPLETE.

Optimale lysforhold og full kontroll på temperatur og pH-verdier gjør at dyrkning av mikroalger gjennomføres effektivt i disse rørene. Foto: SINTEF

SINTEF samarbeider i dette prosjektet med et biogassanlegg på Skogn, som ønsker å dyrke nyttige alger i avløpsvannet fra anlegget. Forskerne er allerede i gang med å teste ut produksjon av mikroalger i laboratoriene ved Planktonsenteret, som ligger i SINTEF Ocean sine lokaler på Brattøra i Trondheim.

–  Avløpsvannet vi brukte i de første forsøkene hadde veldig sterk farge, noe som skapte utfordringer i mikroalgeproduksjonen. Nå tester vi vann fra et annet steg i prosessen på Skogn, som har mindre fargestoffer i seg. Vi har håp om at det vil gjøre algeproduksjonen langt lettere, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Matilde Skogen Chauton.

Samarbeider med Statoil

Også Statoil har tatt i bruk senteret for å gjennomføre oksygenmålinger på torske-egg og larver, samt oppdyrking av fôrorganismer. Hovedformålet med forsøkene er å studere og dokumentere effekter av kjemikalie som er tenkt benyttet for økt oljeutvinning (syntetisk polymer) på relevante marine arter.

Hvor viktig er det å ha tilgang til Planktonsenteret?

–  For oss er det viktig at våre leverandører med hensyn til tjenester og i forskningsprosjekter har god tilgang på marine planktoniske arter som kan benyttes i standard giftighetstester og arter som er relevante i havmiljøet, sier Randi Hagemann i Statoil.

Butare er vakkert på nært hold. Tang og tare kan i fremtiden bli en lønnsom industri i Norge, som den allerede er i Asia. Foto: SINTEF

Kommersialisering er et viktig element i satsningen ved Norsk senter for planktonteknologi og et av selskapene som har vokst ut av sintefmiljøet er C-Feed. De selger fôringredienser til marin oppdrettsnæring, det vil si andre fiskearter enn laks.

Selger levende fiskefôr

–  Det som gjør lakseyngelen spesiell, er at den kan spise pellets fra starten av. De flest andre fiskearter trenger levende fôr for å overleve, sier CEO Tore M. Remman i C-Feed.

Produksjonen av plankton foregår på land og det de selger er ferske egg og plankton.

–  Levende fôr til ulike fiskearter kan bli stort i utlandet. I Norge selger vi fôr til rensefisk, blant annet, sier Remman.

–  Hvor viktig er det for dere å ha laboratoriene på Brattøra for å utviklere dere videre?

–  Vi trenger å forske mer på hvordan vi kan drive oppdrett på nye arter som for eksempel tunfisk. Vi har allerede gjennomført forsøk med våre produkter som har gitt gode resultater. Men det er fortsatt et stykke igjen, så planktonsenteret vil være viktig for oss i tiden framover, sier Remman. 

Forskningssjef