Til hovedinnhold

Skal sjekke fiskevelferden i merdene med «robotskilpadde»

Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
Her er en av robotene som er med i Cage-reporter-prosjektet. Foto og video fra SINTEF ACE underwater robotics.
Her er en av robotene som er med i Cage-reporter-prosjektet. Foto og video fra SINTEF ACE underwater robotics.

Et nytt forskningsfelt ser på interaksjon mellom fisk og roboter. Resultatene så langt tyder på at fisken påvirkes langt mer av omgivelsene enn vi har vært klar over. Derfor må robotene utformes smart, slik at fisken ikke forstyrres av dem.

Nå deltar SINTEF i flere ulike forskningsprosjekt som undersøker løsninger for autonome, eller såkalt selvdrevne, undervannsroboter i fiskemerdene. Dette omfatter blant annet en liten robot som har fått navnet «cage reporter». Den skal observere livet i merdene 24/7, samt alternative utforminger av robotene.

Forsøkene er gjort i SINTEF ACE, som er et fullskala havbrukslaboratorium, i regi av Salmar.

– Vår forskning og våre teknologiløsninger vil gjøre at fisken får det bedre. Det er godt nytt for både industri og miljø. Fiskeoppdretterne er naturligvis veldig positive, forteller SINTEF-forsker Eleni Kelasidi i SINTEF.

Liten og smart: Her er skilpadderoboten som er utviklet i Tallinn under testing hos SINTEF. Foto: SINTEF

Kan ikke adoptere teknologi direkte fra olje og gass

I andre industrier, som for eksempel olje og gass, har undervannsroboter blitt brukt til operasjoner en stund. Men forskerne utvikler nå mer fleksible løsninger som skal kunne bevege seg på egen hånd og med kunstig intelligens, slik at de kan takle aktive miljøer og interagere med fisk og fauna på en bedre måte.

– Gjennom denne forskningen håper vi å utfordre leverandørindustrien til å designe og utvikle undervannsfarkoster som er tilpasset operasjoner i oppdrettsanlegg, som kan opereres i nærvær av fisk. Vi kan ikke bare adoptere løsninger utviklet for olje og gass til havbruk, ettersom det variable miljøet en er utsatt for i et oppdrettsanlegg er veldig forskjellige fra forhold en typisk opplever i offshoreoperasjoner, sier Kelasidi.

«Cage reporter»-konseptet SINTEF-forskerne utvikler sammen med industripartnere er en slik autonom maskin som skal kunne rapportere fra merd til operatør døgnet rundt.

– Cage reporteren er et undervannsfartøy som vil bedrive høykvalitetsdatafangst. Den vil kontinuerlig lete etter hull i not som kan føre til fiskerømninger, samt overvåke alt fra temperaturer til fiskenes tilstand, forteller Kelasidi.

Teamet i arbeid. F.v. Forskerne Magnus Oshaug Pedersen og Terje Bremvåg i SINTEF, professor Maarja Kruusmaa og Roza Gkliva, PhD student, begge fra Universitetet i Tallinn Foto: SINTEF

Slik skal roboten kunne oppdage potensielle skadelige endringer og farer med en gang, slik at oppdretter kan avverge rømming eller andre skader.

Også en HMS-fordel

I dag opererer industrien i hovedsak med merder som hver inneholder opptil 200.000 fisk, og ingen av disse er i dag under overvåkning 24/7. Med denne teknologien kan man følge med hele tiden uten at det er behov for å ha folk på merdkanten. Dette betyr blant annet at det ikke blir nødvendig å sende mannskap til anlegg under vanskelige værforhold, og at man raskt kan finne hull slik at man kan forhindre rømning, som er viktig for å beskytte miljøet.

­– Dessuten vil cage-reporteren bidra til å få oversikt over hvor ofte man må rengjøre, fôre eller sette i gang andre tiltak. Det vi gi mulighet til å være i forkant av situasjonen, for å unngå økonomiske tap og ta vare på miljøet, sier Kelasidi.

Så langt har forskerteamet og samarbeidsbedriftene gjort en rekke tester av individuelle egenskaper: For eksempel kameraposisjon på roboten, ulike kamerasystemer, kontrollsystemet og navigasjonssystem.

Nå på nyåret er planen å teste alle komponentene samtidig i fullskala på SINTEF ACE.

Undervannsfartøy etterlikner skilpadder

SINTEF Ocean har også bistått forskere fra Universitetet i Tallinn med å gjennomføre forsøk på maskinenes utseende i prosjektet AQUAEXCEL2020.  Hittil har disse forsøkene vært fokusert på å studere hvordan maskiner som ser ut som og beveger seg som skilpadder og fisk påvirker fisken i merdene.

– I dag benyttes dykkere eller undervannsfartøy styrt av operatører for å utføre operasjoner i merdene. Vi gjorde tester hvor vi sammenlignet hva slags effekt det hadde om maskinene var kledd ut som fisk eller skilpadde, i motsetning til vanlige undervannsfartøy.

Vi så blant annet på om det ville stresse fisken mindre, hvilke former som forstyrret fisken minst og hvordan fisken beveger seg etter hva som skjer og ulike lyder. Resultatet fra de første testene er svært lovende, sier Kelasidi.

I disse dager undersøker biologer ved universitetet i Tallin dataene grundigere.

– Resultatene fra denne forskningen kan brukes som grunnlag for å utvikle løsninger som vil forbedre den biointeraktive teknologien i fiskemerdene. Fisken i våre forsøk oppfører seg ganske annerledes mot systemer som både ser og beveger seg på forskjellig måter, så nå blir oppgaven vår å gi industrien informasjonen vi får ut fra forsøkene slik at de kan lage fartøyene på en måte som påvirker fisken mindre, samtidig som en får utført nødvendige operasjoner, sier Kelasidi.

Les mer på prosjektets hjemmeside.

Fakta om prosjektet:

Cage reporteren utvikles i et prosjekt som er finansiert av Norges forskningsråd, der SINTEF Ocean samarbeider med prosjekteier Waterlinked AS, samt firmaene Sealab AS og Norsk Havservice AS, og NTNU. Waterlinked og Sealab har allerede begynt å tilby produkter basert på resultater fra dette prosjektet til ulike oppdrettere, blant dem SalMar og MOWI.

Universitetet i Tallin eier forskningsprosjektet på utformingen av undervannsrobotene, men har gjort testene i SINTEFs robot-lab, som ligger under fullskala testfasiliteten SINTEF ACE.

AQUAEXCEL2020 er et femårig EU-prosjekt med målsetting om å skape et enda mer bærekraftig havbruk.

 

Publisert 20. februar 2019
av Håvard Egge for Gemini.no
Forsker
+47 451 85 796