Klimameldingen er en pragmatisk tilnærming til elementer i Stortingets klimaforlik fra 2008 og klimakur2020 fra 2010. Det er positivt at man har mer fokus på mulighetsrommet enn frykten for å mislykkes i å realisere store ambisjoner på klima.
Klimameldingen holder på målet om 2/3 kutt innenlands. Det er positivt. En overdreven bruk av det internasjonale kvotesystemet kan på sikt undergrave norsk industri sin konkurransekraft og evne til omstilling. Målene kan bare realiseres ved en forsterket innsats på forskning og teknologiutvikling. Teknologisporet er det eneste rette å følge og da trengs det en solid understøttelse gjennom kompetansebygging.
Energi- og klimafond
Opprettelsen av et energi- og klimafond er positivt. Fondet skal skaleres til 50 milliarder kroner innen 2020, som vil gi en årlig avkastning i området 1-1,5 milliarder kroner per år i perioden mot 2020. Midlene skal anvendes til realisering av klimateknologi i industrien. Det er svært viktig at disse midlene ikke bare skal gå til utvikling og realisering, men at man også investerer mye mer i forskning som er avgjørende for å ta nye utslippskutt i fremtiden.
Det er mulig å iverksette en del rimelige klimatiltak raskt, men teknologifremskritt via forskning er avgjørende for å oppnå for en langsiktig effekt av fondet. Her er det mulig å lære for eksempel fra samvirket som er utviklet mellom GASSNOVA og Forskningsrådet.
Energieffektivisering i bygg
Klimameldingen flagger stor satsing på energieffektivisering og innføring av nye standarder for energieffektive bygg. Vi forutsetter at dette blir fulgt opp med konkrete initiativer og anvendelse av kunnskap generert fra bla forskningssentre for miljøvennlig energi og ser frem til konkretisering i den kommende Stortingsmelding om bygningspolitikk. Innføring av nesten nullenerginivå i bygninger handler ikke bare om å ta i bruk kjent teknologi, men også om å utløse potensialer i en sammensatt byggenæring. Størrelsen og sammensetningen av byggenæringen gir utfordringer med tanke på kompetanseoppbygging hos aktørene. En ytterligere satsning på kvalitetsnormen Byggforskserien som det nasjonale kunnskapsverktøyet for hele byggenæringen, vil være et viktig tiltak for raskt å spre kunnskap om dokumenterte løsninger.
CO2-avgift offshore
Klimameldingen foreslår at CO2-avgiften offshore bringes tilbake til det nivået den hadde før kollapsen av det europeiske kvotemarkedet. Avgiften er imidlertid for lav til å utløse strukturelle endringer i energibruken i petroleumssektoren, men den er et skritt i riktig retning mot mer bruk av fornybar energi og elektrifisering offshore. Dette understøttes av meldingens krav om å vurdere kraftforsyning fra land for nye utbygginger og større ombygginger på sokkelen. Klimameldingen sier ikke noe om hvordan økt aktivitet offshore skal adresseres i forhold til de overordnede klimamålene.
Foreslåtte tiltak i transportsektoren er positive. Det er viktig at man nå kommer i gang med løsninger som kan understøtte økt bruk av elektrisitet i transportsektoren og at strømnettet og –systemet blir tilpasset dette nye behovet.
Lite konkret om forskningens rolle
Forskningens rolle er lite konkretisert i meldingen. SINTEF imøteser en dialog med myndighetene om dette, og om hvordan man underbygger en omlegging til et mer klimavennlig samfunn. Det vil være naturlig at Statsbudsjettet for 2013 følger opp klimameldingen konkret på dette, og at man legger opp til en styrkning av energi og klimateknologiforskningen til 1 mrd kr/år som anbefalt av i Energi21 sin strategi og i Energiutvalgets utredning, NoU 2012:9.
