Til hovedinnhold
Norsk English

SINTEF under jorda i Vegas og Florida

SINTEF-forskere hjelper nå to amerikanske storbyer med å forvalte nedgravde milliardverdier. Det låter som Sopranos. Men dette er ”good guys” – som gjør vannforsyning billigere for samfunnet.

Disse tre har vært med på å utvikle planleggingsverktøy som brukes til forvaltning og rehabilitering av vannledningsnett – på begge sider av Atlanteren. Fra venstre: Sveinung Sægrov, Ingrid Selseth og Leif Sigurd Hafskjold. Foto: Geir Otto Johansen.

De sitter i et kontorbygg bak Lerkendal stadion og er eksperter på skjulte skatter: vannledningsnett. Noe av det mest verdifulle samfunnet har liggende i bakken.

I likhet med sin nabo RBK har vann- og avløpsforskerne ved SINTEF Byggforsk fått anledning til å vise fram sine ferdigheter utenlands. På ett år har de fått to oppdrag på til sammen to millioner kroner fra USA, først i Las Vegas og nå i Tampa i Florida.

Eksportproduktet er et sinnrikt planleggingsverktøy for fornying av vannforsyningsnett: Beregningsprogrammer som skal sikre at de riktige ledningene skiftes til riktig tid – før de springer lekk.

Dette er et hjelpemiddel SINTEF-forskerne ser behov for verden over, og som de alt har brukt i flere norske kommuner.

Går det som forskerne håper, er leveransene på begge sider av Atlanteren starten på en utvikling som vil resultere i et framtidig SINTEF-knoppskudd med store vekstmuligheter.

Sparer penger og vann
”Varen” som forskergruppa fra Trondheim nå har tatt med seg ut i den store verden, er analyseverktøyet CARE-W (Computer Aided REhabilitation of Water networks): Programvare som SINTEF Byggforsk og NTNU har vært med på å utvikle i EU-regi.

Programpakken vurderer tilstanden og ytelsen til vannledningsnettet. Den representerer en ny og systematisk måte å gjøre dette på og gir vanningeniørene et hjelpeverktøy de ikke har hatt før, ifølge SINTEFs Leif Sigurd Hafskjold, som leder USA-prosjektene.

– Systemet gir underlag for beslutninger som sikrer at vannledninger ikke fornyes for seint, men heller ikke for tidlig. Verktøyet kan spare kommuner og andre netteiere for store, unødvendige utgifter og i tillegg hindre sløsing med vann som er en knapp ressurs mange steder i verden, forklarer Hafskjold.

Brenner for kommersialisering
Foreløpig finnes programvaren kun i en prototypversjon. Oppdragene i Vegas og Tampa er en slags fullskala utprøving, ifølge Hafskjold.

Høyt på ønskelista i kontorene ved Lerkendal står nå prosjektpenger som vil gjøre det mulig å videreutvikle programvaren til et kommersielt produkt.

– Lykkes vi skikkelig i den fasen, ser jeg for meg et knoppskuddselskap med base i Trondheim som med årene kan vokse seg rimelig stort og bli verdensledende på avanserte planleggingsmodeller for vann- og avløpsnett, sier SINTEF-forskeren.

Vanlig å reagere for seint
Bakteppet for CARE-W-prosjektet er observasjoner som både norske og utenlandske forskere gjorde i sine respektive hjemland, og som SINTEFs Leif Sigurd Hafskjold beskriver slik:

– Det vanlige er at eiere av vannledningsnett først reagerer når feilvarslene begynner å strømme inn. Men da har lekkasjene ofte vært mange og alvorlige nok til at de har forårsaket skader og økonomiske tap. Og ikke sjelden kommer beslutningen om å grave opp rørene like etter at en annen etat har gravd i området og akkurat fylt igjen grøfta.

Store penger på spill
SINTEF-forskernes optimisme når det gjelde markedsmulighetene for CARE-W, skyldes at ”lappe-på-skade-filosofien” nå har fått en motbølge mange steder i verden: En økende interesse for å forvalte kollektive investeringer riktig, inklusive verdiene i vann- og avløpsnettet.

Bølgen er ikke til å undres over. For i denne sektoren handler det ikke om småpenger.

– Skulle Norge ha skiftet ut hele det kommunale vann- og avløpsnettet i èn smell, ville det kostet 400 milliarder kroner. Det er et halvt statsbudsjett, sier Hafskjold.

Hjelp til å ”se” under jorda
CARE-W er et verktøy som er skreddersydd for denne bevissthetsbølgen.

Programpakken gir analysehjelp til etater som vil perfeksjonere seg på å forvaltning og rehabilitering av vannledningsnett. Nettopp analyser er ifølge Hafskjold alfa og omega for den som vokter infrastruktur under jorda.

– Folk som vurderer vedlikeholdsbehov på bygninger, kan måle fukt og telle sprekker. Dette er mye vanskeligere og mer kostbart for den som skal passe på nedgravde vann- og avløpsledninger.

Leveranser hjemme…
Fokuset på god forvaltning i vann- og avløpssektoren er nå sterkt på begge sider av Atlanteren.

Her hjemme har SINTEF Byggforsk brukt CARE-W-verktøyet til å hjelpe rundt 20 norske kommuner med beregninger.

…og ”over there”
Også i USA er interessen for ”Asset Management” (forvaltning av kollektive investeringer) merkbar. Dette har altså ført til at SINTEF Byggforsk er blitt invitert inn i prosjekter i to millionbyer ”over there” med sitt CARE-W-verktøy.

Den første USA-ordren tikket inn hos SINTEF Byggforsk i Klæbuveien for et drøyt år siden og kom fra spille- og ørkenbyen Las Vegas. En raskt voksende by med begrenset vanntilgang, der ønsket om å unngå utette vannledninger er ekstra sterkt!

Som underleverandør for New Yorks ”Polytechnical University”, har Leif Sigurd Hafskjold og co hjulpet “Las Vegas Valley Water District” med å ta CARE W i bruk. Den opprinnelige kontrakten er nå forlenget.

Bestilling nummer to kom nylig fra Florida, nærmere bestemt fra kommunen Hillsborough County som omkranser Tampa, en av de største byene i delstaten. Dette oppdraget er et ettårig prosjekt til en million kroner.

Her skal SINTEF-forskerne i første omgang bruke CARE W-verktøyet på egen hånd, som underleverandør for det britiskbaserte konsulentkonsernet Halcrow. Nå har forskerne i Trondheim også fått en henvendelse fra Tampa by som ønsker å lære mer om hva programpakken kan utrette.

Fortsettelsen vil vise om Leif Sigurd Hafskjold og kollegene hans i framtida blir pendlere over Atlanteren…

Av Svein Tønseth

Les mer: Slik sparer CARE-W penger for samfunnet