Til hovedinnhold
Norsk English

SINTEF-teknologi gir deg digital-TV

Landsdel for landsdel åpnes nå det digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge. Visste du at SINTEF har utviklet systemet som bærer de nye TV-signalene gjennom eteren?
   
SINTEFs digitale TV-helter fra 1992, fotografert i dag: Sittende fra v: Torgrim Gjelsvik og Vidar Ringset. Stående fra v: Per Johan Frøysa, Odd Trandem og Terje Frøysa. Foto: Svein Tønseth
Europa, høsten 1992:  Ordet "høyoppløsnings-TV" er på alles lepper i TV-selskap og elektronikkindustri. Storformatbilder og kino-opplevelser skal inn i stua.

Men hvordan skal slike bilder fraktes i bakkenettet – den tradisjonelle distribusjonsveien via master på fjelltoppene, ei rute som grisgrendte strøk vil trenge også i framtida?   
 
De store europeiske TV-produsentene satser store summer på å utvikle løsninger som er basert på analog teknologi.

Men så, på ei messe i Amsterdam, viser SINTEF verden et alternativt system: Selve beviset på at det går an å løse oppgaven digitalt – og dermed spare masse plass i eteren.

Litt seinere blir SINTEFs løsning grunnlaget for den felleseuropeiske standarden som bestemmer hvordan digital-TV skal overføres i bakkenettet.

David har slått Goliat!   
 
Gløshaugen, høsten 2007:  På et kontor i 3. etasje i Elektroblokk C har SINTEF-forsker Vidar Ringset (54) og hans tidligere kollega, Per Johan Frøysa (65 og nå pensjonist) møttes til litt uhøytidelig mimring.

De to var henholdsvis prosjektleder og ansvarlig konstruktør i SINTEF-teamet som utviklet det smarte digitale bakkenettet.

I tillegg var kollegene Terje Frøysa, Torgrim Gjelsvik og Odd Trandem med på utviklingsjobben som SINTEF gjorde på oppdrag for ei skandinavisk gruppe, ledet av den svenske nettoperatøren Teracom.

– Prosjektet vårt har spart penger både for forbrukerne og storsamfunnet, og vi er stolte av det, erklærer Vidar og Per Johan.

Færre sendere – flere programmer
For takket være SINTEFs teknologi, vil landet vårt klare seg med færre digitale sendere enn konkurrerende løsninger ville krevd.

SINTEFs løsning gir også plass til flere programmer i eteren enn andre digitale løsninger. Kjærkomment i tett befolkede strøk i Europa der frekvensene forlengst er oppbrukt.
 
– Jo, det var et nybrottsarbeid teamet vårt sto for den gangen. Men for Europas seere har den digitale TV-revolusjonen like fullt latt vente på seg, registrerer de to. 
 
   
Slik så de ut for ti år siden. I 1997 var denne SINTEF-gjengen travelt opptatt med å lage senderutstyr til prøveutgaven av Sveriges digitale bakkenett. Foran: Vidar Ringset. Bak fra v: Torgrim Gjelsvik, Terje Frøysa, Kjell Dahl, Odd Trandem, Per Johan Frøysa og Bjarne Pettersen. Foto: Jens Søraa
TV-apparatene henger etter
Riktignok har flere land begynt å bygge ut digitale bakkenett, og kabel- og satellittsendte kanaler er for lengst blitt digitale.

Men høyoppløsningsbildene har uteblitt. Og data- og TV-verdenen har ennå ikke smeltet sammen, slik digital-TV'en skulle sørge for.
 
– Grunnen er at utviklingen på TV-apparatsida har gått seinere enn alle trodde ved inngangen til 90-tallet. Ved SINTEF laget vi den perfekte vei for transport av digitale TV-signaler i eteren. Men ennå er det få "biler" å se på denne veien, påpeker de to SINTEF-forskerne. 
 
Venter fortsatt
Først når Europa får et høyoppløsnings TV-bildesystem (HDTV), bilder med flere ganger så høy oppløsning som nå, får seerne fullt utbytte av digital-TV.

Først da vil TV'er med LCD- eller plasmaskjermer komme fullt til sin rett, ifølge Ringset og Frøysa. 

Et program sendt i HDTV bruker større båndbredde enn om det blir sendt med standard oppløsning. I starten vil bakkenettet bare disponere tre landsdekkende TV-frekvenser som gir plass for 24 TV-kanaler med standard oppløsning samt flere radioprogram.

– Når det analoge bakkenettet slukkes i 2009 blir det plass for ytterligere to frekvenser, og dette gir mulighet for HDTV sendinger, forklarer Ringset og Frøysa.

Sammensmelting kommer
Ennå har ikke data- og TV-verdenen smeltet sammen, men de tekniske forutsetningene for dette er nå til stede.

– Den enkle boksen som bakkenettet benytter i dag vil etter hvert kunne bli erstattet av en media-PC med internett-tilkobling. Media-PC’en vil hjelpe brukerne med alt fra å ta opp radio- og TV-programmer og se bildene fra ferien til å betjene nettbanken og surfe på internett, forklarer de to forskerne.

Internett i hjørnet av TV’en
Verken Vidar eller Per Johan er TV-slaver. Per Johan synes dagens TV er passiviserende. Ser han nyheter fra Irak, vil han på internett for å få vite enda mer.
 
– Den dagen digital-TV'ens muligheter blir fullt utnyttet, kan jeg gå ned i hjørnet av skjermen for å komme på internett i stedet for å bytte over til PC’en. Det gleder jeg meg til...

Tekst: Svein Tønseth