Til hovedinnhold

SINTEF fyller 70 år

Søndag 26. januar er det 70 år siden SINTEF ble etablert i Trondheim. Bak oss har vi en utvikling som det er "revolusjonær sus over", ifølge sosiologiprofessor som skrev bok til det forrige jubileet.

Havvindmølle som slepes ut en fjord
Hywind, verdens aller første flytende vindmølle til havs, er en av det siste tiårets største ingeniørbragder. Mange trodde ikke på flytende havvind før dagens Equinor sjøsatte Hywind i 2009. Da hadde løsningen alt fått viktig fødselshjelp fra SINTEF gjennom modellforsøk i verdens største havbasseng. I tillegg bidro SINTEF til utviklingen av et styringssystem som gjør at turbinen holder seg stabilt flytende i sterk vind. Takket være påfølgende utvikling, som både industri og forskning har stått for, ble Hywind Skottland startet opp i 2017. Potensialet for flytende havvind er stort nok til å dekke mange ganger verdens elektrisitetsbehov. Foto: Equinor

SINTEF ble opprettet for å utføre oppdragsforskning og har siden etableringen i 1950 skapt løsninger og innovasjon for samfunnet og for kunder over hele verden.

Bak opprettelsen sto professorrådet ved daværende NTH – Norges tekniske høgskole. Fra fødselen av het det nyetablerte instituttet "Selskapet for Industriell og Teknisk Forskning ved NTH".

Trekvart år tidligere hadde Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd besluttet å opprette Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) i Oslo, og 1. februar 1950 var instituttets første sjef på plass.

Slår seg sammen

Drøyt 40 år seinere – i 1992 – besluttet styrene i SINTEF og SI å fusjonere de to forskningsstiftelsene. ​

1.januar 1993 gikk SI inn i SINTEF. 

"Vitenskap som produktivkraft"

En av dem som har observert oss både innen- og utenfra, er sosiologiprofessor Jon Gulowsen, som i løpet av sin yrkeskarriere selv var ansatt hos oss som arbeidslivsforsker.

Til SINTEFs 50-årsdag i 2000 skrev han boka "Bro mellom vitenskap og teknologi" – historien om SINTEFs første 50 år.

Der skriver forfatteren blant annet:

"Det er knapt noe sted i Norge som gir bedre utsikt over utviklingen av vitenskap som produktivkraft enn Sentralinstituttet for Industriell forskning i Oslo (SI) og Selskapet for Industriell og Teknisk Forskning (SINTEF).

Organisasjonenes historie dekker de to viktigste og mest omfattende norske tiltakene for å bygge bro mellom vitenskap og teknologi, mellom undervisning, forskning og næringsliv.​

Deres livsløp spenner fra en epoke da troen på industri var på topp, og ingeniørene hadde ubestridt hegemoni, fram til en tid da naturvitenskap er blitt integrert i det meste av produksjonslivet.​

Det er revolusjonær sus over institusjonens historier."

Les mer om SINTEFs historie her

SINTEFs historie i bilder

PIONERER I TRONDHEIM: Høgskoleområdet på Gløshaugen, slik det var i SINTEFs første år. Bildet er tatt i september 1952. SINTEFs ledelse hadde kontorer i Kjelhuset, som ruver med sin skorstein midt på bildet. Foto: William Skappel/Widerøe
PIONERER I OSLO: Omgivelsene var mer landlige enn i dag, da SI (dagens SINTEF i Oslo) flyttet inn i sitt nye bygg på Gaustad. Bygget ble tatt i bruk i 1956 og ga de ansatte langt bedre arbeidsforhold enn tidligere. Foto: SI
TIDLIG SUPERMASKIN: Den første norske datamaskinen ble til ved SINTEF i årene 1950–54. Nusse – Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk – ga regnekraft til forskere fra flere institusjoner. Deriblant Nobelpris-vinnerne Ragnar Frisch (økonomi) og Odd Hassel (kjemi). Her arbeider NUSSEs far, NTH-utdannede Thomas Hysing, med innmaten i vidunderet. Foto: SI
FAR TIL NORSK MIKROELEKTRONIKK: Olaf Stavik var pioneren innenfor mikroelektronikk i Norge. Fra sin base hos SINTEF i Oslo la han grunnlaget for hele den nåværende mikroelektronikk-industrien i Vestfold. På dette bildet fra starten av 1960-årene betjener han en ovn som ble bygd ved SINTEF for framstilling av transistorer. Foto: SI
NIKOTIN I SØKELYSET: SINTEFs kjemiavdeling bygget og tok i bruk denne maskinen i 1968 for å se nærmere på den kjemiske sammensetningen av tobakksrøyk og måle hvilke mengder som forekom av ulike forbindelser. Foto: SINTEF
BETONGPLATTFORMENE BLIR TIL: I starten av 1970-årene gikk betongen til havs. Betongplattformene satte fra da av sitt preg på oppgavene til Forskningsinstituttet for Cement og Betong (SINTEF-avdeling fra 1977). Bildet er fra modellforsøk instituttet gjorde med Condeep-celler i skala 1:5 i 1976 sammen med Norwegian Contractors. Resultatene ga avgjørende bidrag til sikkerhetsvurderingene for denne typen konstruksjoner. Foto: Audun Hofsøy
SMÅ LIVREDDERE: Ørsmå norske plastkuler, som innbyrdes er like store, har bruksområder fra kreftbehandling til produksjon av flytende krystallskjermer. Professor John Ugelstad ved dagens NTNU skapte teknologien bak partiklene i 1978. Samarbeid mellom ham, SINTEF og norsk industri har gjort kulene til produkter med et globalt marked. Her har Ugelstad-kuler med påkoblede antistoffer bundet seg til kreftceller i benmarg fra en lymfekreftpasient. Foto: Det Norske Radiumhospital, Patologisk avd.
MOBILTELEFONI: Når du snakker i en mobiltelefon, overføres samtalen via et system født i Trondheim. I sterk internasjonal konkurranse ble radioteknologi fra SINTEF og dagens Telenor valgt som byggestein for GSM, Europas felles mobiltelefonsystem. Valget ble gjort i 1986. Det norske bidraget utgjør fortsatt kjernen i GSM-systemets radioløsning. Seniorforsker Torleiv Maseng ved SINTEF ledet utviklingsarbeidet. Foto: Jens Søraa/SINTEF
KOLLISJONSPUTE: Med et lite sensorelement fra SINTEF som utgangspunkt, laget norske Sensonor verdens første elektroniske airbag-sensor i 1980-årene. Denne typen "følere" varsler kollisjonsputen om bråstans. Versjon to kom i 1992. De neste åtte årene solgte Horten-bedriften 33 millioner slike sensorer til bilindustrien. Foto: Sensonor
MED ULTRALYD SOM HJERTESAK: 200 000 hjertepasienter undersøkes nå daglig med norsk ultralydutstyr – frukter av et industrieventyr SINTEF har vært med på å skape. Historien starter i 1979. Da kom et unikt ultralydapparat fra elektronikkbedriften Vingmed i Horten. Ved å måle blodstrømmen i hjertet fra utsida av kroppen, kunne instrumentet gi informasjon om feil på hjerteklaffene. Grunnlaget ble lagt gjennom forskning ved NTH (nåværende NTNU)/ SINTEF. I dag er bedriften GE Vingmed Ultrasound en av to store leverandører i verden av ultralydmaskiner for hjertediagnostikk. Bedriften har fortsatt et nært samarbeid med NTNU/SINTEF. Bildet er fra 1970-tallet og viser forskerne Bjørn Angelsen og Kjell Kristoffersen i gang med å utvikle teknologien bak de ikke-blodige blodstrømsmålingene. Foto: SINTEF
OLJE OG GASS I SAMME RØR: Strømningsforsøk i Trondheim har gitt verden olje og gass som tidligere ikke var utvinnbar. På 1980-tallet utviklet SINTEF og Institutt for energiforskning (IFE) sammen ny teknologi for petroleumsutvinning offshore. Den gjør oljeindustrien i stand til å frakte ubehandlet brønnstrøm (olje, gass og vann) i samme rørledning over lange distanser på havbunnen. Dette kalles flerfasetransport. Teknologien er en viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen. Og oljearbeiderne på land. Flerfaseteknologi har spart oljeindustrien for store utgifter. Den har også gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme. Foto: SINTEF
Hywind, verdens aller første flytende vindmølle til havs, er en av det siste tiårets største ingeniørbragder. Mange trodde ikke på flytende havvind før dagens Equinor sjøsatte Hywind i 2009. Da hadde løsningen alt fått viktig fødselshjelp fra SINTEF gjennom modellforsøk i verdens største havbasseng. I tillegg bidro SINTEF til utviklingen av et styringssystem som gjør at turbinen holder seg stabilt flytende i sterk vind. Takket være påfølgende utvikling, som både industri og forskning har stått for, ble Hywind Skottland startet opp i 2017. Potensialet for flytende havvind er stort nok til å dekke mange ganger verdens elektrisitetsbehov. Foto: Equinor
ASTRONAUTENES EKSTRA NESE: Norsk-tysk hitech-sensor som ser gasser, skal hindre at noen puster inn farlige stoffer når de er på jobb – i verdensrommet. – Astronauter må få beskjed raskt hvis helsefarlige eller ubehagelige gasser skulle havne i inneluften deres. For i verdensrommet kan de ikke bare åpne vinduet og lufte, sier SINTEF-forsker Atle Honne. Han er en av arkitektene bak gassmålesystemet ANITA, som i 2007-08 overvåket innelufta på testbasis i den internasjonale romstasjonen ISS. Nå har den europeiske romfartsorganisasjon ESA bestilt en ny og mer kompakt og avansert versjon av målesystemet, i første omgang for demonstrasjon og bruk på ISS. Men planen er å bruke teknologien også på framtidige bemannede reiser lengre ute. Her poserer Atle Honne som "astronaut", sammen med en avbildet versjon av Sveriges første astronaut Christer Fuglesang. Foto: Geir Mogen/SINTEF
DIGITAL NYSKAPER: 3D-kameraet fra SINTEF-knoppskuddet Zivid gir roboter evnen til å "se" med ekstrem nøyaktighet og i farger. Roboter med menneskelig 3D-syn kan utføre nye og avanserte operasjoner. I netthandelen har plukking av varer blitt en flaskehals. Seende roboter kan fjerne disse begrensningene. Ekspertene beskriver teknologien som "en liten industriell revolusjon" og spår at løsningen vil få et stort marked. Før Zivid ble etablert i 2015, var gründerne forskere i SINTEF i 15 år. Sommeren 2018 fikk bedriften Forskningsrådets innovasjonspris. På bildet ses Zivid-gründer og tidligere SINTEF-forsker Øystein Skotheim I laboratoriet. Foto: Thor Nielsen/SINTEF
NAVIGERER I 3 D: Nye system, veiledet av bilder, hjelper legene med å lete etter og finne svulster. Det øker sjansene for å redde liv. I nært samarbeid med leger ved St. Olavs Hospital utvikler SINTEF slike system. Her testes teknologien av forskningsingeniør i SINTEF, Erlend Hofstad (t.v.) og overlege Olav Håkon Leira ved St.Olavs Hospital. Foto:Thor Nielsen/SINTEF.
SELVKJØRENDE TRANSPORTMIDLER: Mobilitet – løsninger for forflytting av mennesker og varer – antas å være et av de viktigste forretningsområdene i verdensøkonomien i 2030. Nettopp mobilitet er et av SINTEFs satsingsområder idet konsernet tar fatt på sine neste 70 år. SINTEF-forskere jobber både med autonom drift av transportmidler, effektive og sikre transportsystem med lave utslipp, og med smart teknologi som skal gjøre anleggsektoren grønn. Droner blir en viktig del av framtidas transportsystem. Her er SINTEF-forsker Marianne Bakken i aksjon prosjektet MAsens som utvikler selvkjørende droner. Foto: Werner Juvik/SINTEF