Åtte norske forskningsmiljøer, med SINTEF i spissen, skal nå avklare om det lar seg gjøre å etablere et slikt laboratorium på land.
– Et slikt laboratorium vil gi oss kunnskap billigere, raskere og under mer kontrollerte forhold enn vi ellers kan få, sier sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF Petroleumsforskning.
– I dag er vi henvist til å studere Statoils lagring av CO2-gass fra Sleipner-feltet 1000 meter under havbunnen eller BPs deponi på 2000 meters dyp i Algeries ørken. I slike industriprosjekter må man tilpasse seg den pågående produksjonen, og det er vanskelig å utforme forsøk som kan gi oss de målingene vi helst ønsker oss, sier Lindeberg.
Jakt på egnet sted
De sju forskningsmiljøene har fått bevilget vel to millioner kroner fra Gassnova, statens senter for gasskraftteknologi, til å beregne hva et feltlaboratorium vil koste – og til å finne et egnet sted: Et område der forskere kan føre CO2 ned i avsetningsbergarter på land for å studere i detalj hvordan lagret CO2 oppfører seg i berggrunnen.
Resultatene vil bidra til tryggere lagring
Lagring av CO2 i berggrunnen vil si å lagre CO2 permanent inne i porene i porøse bergarter, enten på land eller under havbunnen. Denne typen lagring av CO2 fra kull- og gasskraftverk blir sett på som et viktig tiltak mot økt drivhuseffekt.
Det planlagte norske laboratoriet er et ledd i arbeidet med å sikre at det skal gå an å gjennomføre trygg lagring av CO2 i berggrunnen.
Trygg lagring forutsetter at det lar seg gjøre å forutsi og overvåke utbredelsen til en CO2-ansamling i undergrunnen med høy nøyaktighet. I sin tur krever dette metoder og verktøy som er kalibrert og raffinert gjennom kontrollerte forsøk.
Korreksjonstiltak gir mer robuste lagringskonsept
Den største lagringskapasiteten for CO2 finnes i geologiske lag der porene er fylt med saltvann.
Skulle det vise seg at CO2 begynner å sive ut av slike formasjoner, finnes flere korreksjonstiltak. Det enkleste er å avslutte tilførselen, såfremt det ikke er injisert mer CO2 enn at den lekkende gassen tas opp i sjøvannet. I verste fall kan man hente opp CO2 igjen fra lagrene og lagre den på nytt i en annen og sikrere geologisk formasjon.
Test av overvåkingsutstyr
Feltlaboratoriet er tenkt brukt til studier som vil vise hvor små CO2-lekkasjer det går an å oppdage ved hjelp av overvåkingsutstyr.
Jo tidligere en eventuell lekkasje kan oppdages, og jo mindre mengder det er mulig å påvise, jo tidligere kan man sette inn korreksjonstiltak.
Laboratoriet vil bli en viktig arena for uttesting av eksisterende utstyr for CO2-påvisning og kommende generasjoner av slikt utstyr. Et feltlaboratorium utstyrt for denne typen studier, finnes ikke noe sted i verden i dag.
Avgjørende forprosjekt
Utredningen som Gassnova finansierer, er et forprosjekt som skal avklare hvorvidt – og hvor – det er praktisk mulig å realisere et slikt laboratorium, og hva det vil koste.
Konklusjonene i forprosjektet vil være avgjørende for om industri og myndigheter vil gå videre og finansiere et laboratorium.
Bredt samarbeid
Forprosjektet blir gjennomført av en gruppe av de mest sentrale geovitenskaplige instituttene i Norge: SINTEF Petroleumsforskning, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk (IFE), International Research Institute of Stavanger (IRIS), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI). SINTEF leder forprosjektet.
Forprosjektet skal gjennomføres i løpet av siste halvdel av 2006. Gassnova, som har som formål å fremme utvikling av fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadseffektiv gasskraftteknologi, støtter prosjektet med 2.285 millioner kroner.
– Ved å samles om et slikt nasjonalt prosjekt får vi en faglig bredde og spisskompetanse som kan bidra til å bringe geologisk lagring av CO2 et stort skritt fremover nasjonalt og internasjonalt, sier Svein Eggen, seniorrådgiver i Gassnova.
Av Svein Tønseth
