Til hovedinnhold
Norsk English

Økt livskvalitet med GPS

Bruken av varslings- og lokaliserings-teknologi virker som det minst inngripende tiltaket som gir personen økt frihet, mobilitet og selvstendighet. Foto: Henning Tunsli/SINTEF
I forskningsprosjektet Trygge Spor har et femtitalls personer med demens brukt GPS over en periode fra noen uker opp til ett år. Resultatene viser at lokaliseringsteknologien bidrar til økt trygghet, frihet og livskvalitet - både for demente og de pårørende.

I dag, 23. januar, legges resultatene fram fra det offentlige innovasjonsprosjektet Trygge spor. Dette skjer i et stort resultatseminar på Gardermoen, og vil følges av vitenskapelige publikasjoner utover i 2013.

–I Trygge spor har vi tatt de første stegene fra ord til handling og dokumentert resultatene forskningsmessig, sier Dag Ausen som er prosjektleder.

–Målet har vært å utvikle GPS-løsninger med tilhørende sensorer og støttesystemer, for å kunne spore personer med demens. At de femti brukerne nå kan dokumentere effekt og nytte over tid, er vesentlig. Stort sett handler jo oppslag om velferdsteknologi mer om "salgsfremstøt" eller "drømmeprosjekt" uten erfaringer fra det reelle liv.


Praksisnær forskning
Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukere av kommunale omsorgstjenester. Lidelsen fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Fem kommuner har derfor samarbeidet med forskerne om å bringe frem ny kunnskap i pleie- og omsorgstjenesten. Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord kommune har bidratt til en praksisnær forskning for å finne svar på følgende: Kan GPS kan brukes som verktøy i demensomsorgen? Hvilken effekt har en slik bruk? Hvordan vil bruken påvirke organiseringen av tjenestene?

Også flere bedrifter har vært involvert. De har levert eksisterende produkter som underlag for forskningsarbeidet og deltatt i utviklingen av nye løsninger.


Fravær av tvang
Konklusjonene fra prosjektet baserer seg på erfaringer fra både hjemmeboende og personer som bor på institusjon eller annen form for bofellesskap.

– Vi ser at bruken av varslings- og lokaliseringsteknologi ofte er det minst inngripende tiltaket som gir personen økt frihet, mobilitet og selvstendighet, og at tiltaket oppleves som fravær av tvang, sier Klara Borgen i Trondheim kommune.

–Erfaringene våre er at dette krever mye kartlegging og oppfølging med å etablere et tjenestesystem for å håndtere velferdsteknologi, men det er en absolutt nødvendighet. Det viser at vi også gir pårørende en trygghet i en tidlig fase av sykdomsforløpet, som kan bidra til at de kan stå lenger i jobb og mestre hverdagssituasjon bedre.


Utfordringer
Men prosjektet peker også på utfordringene knyttet til mottak og håndtering av alarmer og varsler, og foreslår at en modell med sentralisert alarmmottak og lokal oppfølging utredes videre som en mulig løsning. Prosjektet har også utviklet en prototype av en GPS-applikasjon for personer med demens.

Det er behov for å utvikle nye løsninger. Dagens løsninger fungerer for enkelte, men det er behov for nye løsninger som i større grad møter personer med demens sine sammensatte behov.
 

Første steg
–At fem kommuner har testet bruk av GPS i forhold til personer med demens, og sett på hvordan teknologien kan tas i bruk som verktøy i demensomsorgen i kommunene, gjør at dette prosjektet har bidratt med et første steg i kunnskapsoppbyggingen på området, konkluderer Dag Ausen.

Trygge spor er finansiert av regionale forskningsfond.

Les rapporten her: