|
Norsk teknologi skal overvåke inneklimaet i den internasjonale romstasjonen, i første omgang i et halvt år. Her er astronaut Jeffrey N. Williams fotografert ombord i romstasjonen mens han tar bilder av jorda. Foto: NASA |
Opp i rommet neste sommer
I disse dager overleveres systemet til den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Etter planen skal amerikanerne bringe utstyrsenheten opp til den internasjonale romstasjonen ISS neste sommer, ved hjelp av et ubemannet ”laste-romskip”.
Etter en tidagers testfase skal det norsk-tyske systemet være i prøvedrift i ISS, i første omgang i et halvt år, for å levere nyttige gassdata. Består systemet sin eksamen, vil neste utgave bli en fast del av overvåkingsutstyret om bord i romstasjonen.
Beskytter romfarerne
Eierne av den internasjonale romstasjonen vil hindre at ”beboerne” puster inn gass som gir ubehag, er giftig eller kreftfremkallende. Som på jorda vil gasser dampe av fra vegger, interiør og utstyr. Andre gasser kan skrive seg fra lekkasjer eller overoppheting. I tillegg gir menneskekroppen gasser fra seg.
Og i rommet er det ikke bare å lufte! I romstasjonen er astronautene prisgitt luftrenseanlegg.
Gjennom nåløyet
Som sikkerhetsforanstaltning er utstyr for gassmåling installert om bord i ISS. Dette for at romfarerne raskt skal se om rensingen svikter eller om lekkasjer oppstår, for deretter å sette i verk mottiltak. Men i dag er det bare få gasser som måles ofte og raskt. Andre gasser måles med timers reaksjonstid, mens noen bare kan måles etter at luftprøver er tatt ned til bakken.
Industrifolk og forskere har knivet om å få lage neste generasjon måleutstyr. Og den fremste kandidaten for bruk på ISS er nå det nye målesystemet fra SINTEF og det tyske firmaet Kayser-Threde GmbH.
|
- Den nyutviklede måleteknikken er velegnet for mange formål også på landjorda, forklarer SINTEFs prosjektleder Atle Honne. |
”VM i gassmåling”
Som grunnlag for valget av ny måleteknologi gjennomførte NASA for noen år siden et uoffisielt ”VM i gassmåling”. Der gikk den norsk-tyske løsningen helt til topps.
Systemet fikk full uttelling for sin evne til å gjenkjenne gassene i NASAs testblandinger og angi hvilke konsentrasjoner de forekom i. Siden den gang har samarbeidspartnerne forbedret systemets følsomhet ytterligere – og laget en mindre og lettere utgave som er tilpasset vekt- og volumbegrensningene i romstasjonen.
”Ser” gassene
Systemet, som har fått navnet ANITA, jobber raskt og helautomatisk og vil presentere måleresultatene umiddelbart. Under utprøvingen får imidlertid astronautene ikke direkte tilgang til resultatene. Alle data vil da gå via SINTEF og NASA.
Løsningen er basert på optisk teknologi. Systemet ”ser” gasser ved hjelp av infrarøde stråler. SINTEF har først og fremst bidratt med de metodene systemet bruker til å tolke sine måledata.
Skjelnet mellom 32 ulike gasser
Ifølge SINTEFs prosjektleder Atle Honne er dette et felt der mye nyutvikling har vært nødvendig. Så er han også stolt over resultatene. Under testing på bakken har forskerne bevist at systemet kan skjelne mellom 32 (!) ulike gasser i varierende blandinger.
Hovedhensikten med utprøvingen på romstasjonen er å vise at systemet fungerer også under de betingelsene som gjelder i et romskip ute i verdensrommet. Når NASA ønsker så lang prøveperiode som seks måneder, er det fordi organisasjonen ønsker å få bedre data om luftkvaliteten om bord i romstasjonen.
Gevinst også på landjorda
SINTEF-forsker Atle Honne forklarer at den nyutviklede måleteknikken er velegnet for mange formål også på landjorda. Dette er hovedgrunnen til at SINTEF har valgt å satse på prosjektet:
- Vi ser for oss mange anvendelser. Alt fra overvåking av industrielle prosesser til bruk ombord i u-båter og andre steder der det er viktig å kontrollere inneklimaet, sier Honne.
Se oppslag i Aftenposten
Av Svein Tønseth
