Til hovedinnhold

Nå blir Dagros datainnsamler for norske forskere

6000 bønder og 60 partnere fra 18 land er med når forskere skal fornye landbruket. SINTEF er norsk partner og skal spesielt konsentrere seg om data som samles inn av kua selv.
Nytt gigantprosjekt skal digitalisere landbruket og sikre bondens rett til data. Foto: jotily/iStock
Nytt gigantprosjekt skal digitalisere landbruket og sikre bondens rett til data. Foto: jotily/iStock


Digitalisering av landbruket på tvers av land og sektor står øverst på agendaen i det nystartede EU-prosjektet DEMETER.

– Data er den nye oljen, og vi må sikre at bøndene eier sine egne data, sier sjefforsker i SINTEF Arne Berre.

På grunn av sensorer og melke-roboter vet vi mer om kua enn noen gang. Som hvor mange skritt den går, hvor mye den sover, hvor mye melk den produserer og at den faktisk bruker sju til ti timer per dag på drøvtygging. Denne informasjonen kan brukes til alt fra å finne ut om kua står i fare for å bli syk, til om den får riktig for, og til å forutsi fremtidig melkeproduksjon, sier Berre.

Kyrne og bøndene det dreier seg om i første pilot holder til i Trøndelag. I alt er 20 pilotprosjekter med i DEMETER for at de 60 partnerne kan lære og bli inspirert av hverandre, og utvikle nye forretningsmodeller.

Mål: Mer miljøvennlig matproduksjon

DEMETER er oppkalt etter den greske gudinnen for fruktbarhet og jordbruk, og prosjektet skal jobbe for å utvikle nye digitale løsninger som kan redusere det økologiske fotavtrykket, bedre matsikkerheten og i det hele tatt gjøre matproduksjonen mer miljøvennlig.  

Gjennom blant annet Internet of Things-teknologi vil planteprodukter og husdyrproduksjon kunne følges gjennom hele livssyklusen fra jord til bord.

Sjefforsker i SINTEF Arne Berre, holder fram et bilde av en «digital» ku for å illustrere det norske pilotprosjektet som heter «Melkebøndenes dashboard for hele melk- og kjøttproduksjonsverdikjeden». Han er koordinator for de norske partnerne som er SINTEF, Mimiro, Landbrukets Dataflyt, Trøndelag Forsking og Utvikling og Asplan Viak Internet AS.

Norske bønder har unike data

Nøkkelen til at kunstig intelligens (AI) skal fungere, er tilgang til og kontroll over data. Berre har bemerket seg at Norge har kommet langt i digitaliseringen sammenlignet med de fleste andre land. Dette er mye takket være Landbrukets Dataflyt, som er bondens digitale veinett, og Mimiro, et teknologiselskap Tine og Felleskjøpet nylig har etablert. Mimiro skal sikre bøndenes behov for enkle digitale løsninger, og ikke minst deres rett til å eie dataene. Landbrukets Dataflyt og Mimiro har systemer som brukes av mer enn 14 000 bønder.

Store firma som Google og Amazon er ute etter data, og flere steder i Europa er bøndenes data i hendene på store teknologileverandører. Gjennom pilotprosjektet håper vi å eksportere den norske måten å gjøre det på, sier Berre.

EU-prosjektet under Horizon 2020 har et budsjett på 17 millioner Euro og en varighet på tre år, med mer enn 10 årsverk fra de norske partnerne.

Publisert 14. november 2019
av Lisbet Jære for Gemini.no