|
|
Leppefisk fiskes nå opp i store mengder i norsk farvann - og må derfor oppdrettes. Foto. Thor Nielsen. |
I anlegget til Marine Harvest Labrus utenfor Bergen står forsker Gunvor Øie bøyd over en nedkjølt melketank. Det surkler, surrer og summer rytmisk i pumper, plastslanger og ledninger. Men bortsett fra melketanken er det lite som minner om landbruk her. Dette er en fødeklinikk. For avansert ”babymat”.
I hallen ved siden av svømmer flere millioner små individer av leppefisk-arten berggylt rundt i store kar. De aller fleste vil dø. Noen vil overleve takket være babymaten. De som klarer seg, blir forskernes og industriens håp om et miljøvennlig våpen i kampen mot lakselusa – og kanskje også en ny industri.
Nå jobbes det med oppdrett her i anlegget. Men å yngle arten i fangenskap er en avansert teknologisk øvelse.
Om forskerne lykkes, vil den biologiske lusekuren bli godt mottatt av både oppdrettsnæringa, myndighetene og miljøbevegelsen – og laksen selv.
- Fakta om lakselus:
Latinsk navn: Lepeopthteirus salmonis. - Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen
- .Størrelse: 8–12 mm (voksen hunn inkludert eggstrenger). Hannen er halvparten så lang.
- Føde: Skinn og blod fra laksen. Lusa spiser først når den sitter på en vertsfisk (fastsittende stadium).
- Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere og blir mer flertallig når temperaturen øker utover våren.
- Spredning: Skjer via fjord- og kyststrømmer.
- Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).
SINTEF har opprettet et tverrfaglig team som utvikler metoder for å bekjempe lusa. Teamet arbeider med både biologiske (leppefisk), kjemisk og tekniske løsninger samt modellering og overvåking av lusas bevegelsesmønster og livssyklus. Teamet jobber tett med både oppdrettsbransjen, andre forskningsinstitusjoener, forvaltning og industri/oppfinnere. (Kilde: Havforskningsinstituttet og SINTEF)
Mer info finnes på www.sintef.no/lakselus
