Til hovedinnhold

Jusen bremser CO2-rør i Nordsjøen

Siste hinder for storstilt frakt og lagring av CO2 i Nordsjø-området handler om internasjonal jus.
Geologiske lag under Nordsjøen har lenge vært utpekt som lovende felleseuropeiske lager for CO2, skriver artikkelforfatterne. Bakteppet for studien de omtaler, er bevisstheten om at flernasjonalt samarbeid vil krympe kostnadene for CO2-håndtering i Nordsjø-regionen. Illustrasjonsfoto: Samfoto/NTBscanpix
Geologiske lag under Nordsjøen har lenge vært utpekt som lovende felleseuropeiske lager for CO2, skriver artikkelforfatterne. Bakteppet for studien de omtaler, er bevisstheten om at flernasjonalt samarbeid vil krympe kostnadene for CO2-håndtering i Nordsjø-regionen. Illustrasjonsfoto: Samfoto/NTBscanpix

EU har lenge utdelt pengestøtte til etablering av infrastruktur på tvers av grensene mellom medlemsland. For første gang i historien er denne konkurransen om midler nå åpnet opp også for rørtransport og lagring av CO2. Dette kan gi fortgang i arbeidet med å realisere CO2-håndtering i stor skala rundt Nordsjøbassenget. Men penger løser ikke alt.

Geologiske lag under Nordsjøen har lenge vært utpekt som lovende felleseuropeiske lager for CO2. Men til nå har alle visjoner om dette forblitt nettopp visjoner. 

I kjølvannet av den nye støtteordningen, hadde EU derfor to ønsker. For det første å få kartlagt mulige hindre for at CO2 kan krysse landegrenser på sin vei fra utslippskilde til lagringssted, enten transporten skjer via skip eller i rørledning. For det andre å få sirklet inn eventuelle hindre for CO2-lagring i geologiske lag som går på tvers av nasjonsgrenser.

I det EU-finansierte utredningsprosjektet Gateway har vi i Sintef ledet en slik kartlegging.

Les også: Morgendagens sokkel kan få grønne gasskraftverk 

Ingen teknologiske «showstoppers»

Konklusjonen fra studien er todelt: Ingen teknologiske «showstoppers» gjenstår for design og konstruksjon av CO2-rørledninger. Snublesteinene som finnes, handler om internasjonal jus. Skal disse fjernes, bør EU presse på for å få en eksisterende internasjonal energitraktat utvidet – samt få flere medlemsland til å ratifisere en 22 år gammel avtale om eksport av avfall for dumping.

CO2-håndtering er ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) et av de sentrale virkemidlene verden har for å nå målene i klimaavtalen fra Paris. Bakteppet for studien vår er bevisstheten om at flernasjonalt samarbeid vil krympe kostnadene for CO2-håndtering i Nordsjø-regionen.

Les også: – Karbonfangst kan bli klimaredningen vår 

I flere tilfeller vil dette handle om å bringe CO2 fra industriklynger i naboland til en felles terminal på kysten – og derfra til undersjøiske lagringssteder på kontinentalsokkelen til et tredje land.   

Juridiske reguleringer trengs

Gateway-prosjektet er finansiert av EU-programmet Horizon 2020. Med oss har vi hatt deltakere fra Nederland, Storbritannia og Tyskland: spesialister på internasjonal rett og på tekno-økonomiske beregninger, eksperter på optimalisering av CO2-nettverk, utviklere av energiprosjekt pluss fagfolk som vet mye om vilkårene for at CO2-rørledninger skal få sosial aksept. Noen av de viktigste konklusjonene og anbefalingene fra prosjektet er:

Les også: – Klimalovgivningen må bli mer bindende 

  • Ingen fundamentale tekniske hindre for design og konstruksjon av CO2-rørledninger finnes lenger. Dette gjelder både rør til lands og til havs. Like fullt kan det med fordel forskes mer på hvordan plutselige trykkfall og urenheter i CO2-en påvirker CO2-transporten.
  • Klare internasjonale juridiske reguleringer trengs. Rapporten vår anbefaler blant annet at «The Energy Charter Treaty» utvides til å gjelde CO2-håndtering i Europa. Denne internasjonale avtalen har et rammeverk for grenseoverskridende samarbeid i energibransjen. Inkludert er også prosedyrer for løsning av tvister.
  • EU bør få flere av sine medlemmer til å ratifisere artikkel 6 i den såkalte Londonprotokollen fra 1996 om bekjempelse av havforurensning. Artikkelen omhandler eksport av avfall, inklusive CO2, for dumpingformål.
  • I tillegg må nasjonale myndigheters rolle og ansvar klargjøres, for eksempel når det gjelder incentivordninger og fordeling av risiko.

Gjennom nåløye nummer en

Nyordningen på finansieringssiden, som sidestiller flernasjonalt samarbeid om CO2-frakt og -lagring med bygging av høyspentledninger over landegrensene, ble vedtatt av EU i 2017. Fire CCS-søknader har nå kommet gjennom det første nåløyet i konkurransen om slik støtte.

Les også: Tanker etter et besøk på verdens første kullkraftverk med CO2-fangst 

En av disse søknadene er en frukt av samarbeid mellom deltakerne i Gateway-prosjektet. Statoil er ansvarlig for en annen av de godkjente søknadene. I en tredje av disse er Bellona deltaker.    

Økonomisk støtte til aktører som vil samarbeide om CO2-håndtering på tvers av landegrensene er verdifullt, ettersom mangel nettopp på finansiering nylig har tatt livet av nasjonale pilotprosjekt både i Nederland og Storbritannia. Så er det bare å håpe at også de siste formalhinderne raskt og effektivt kan ryddes av veien.

Les også: God klimapolitikk er god næringspolitikk

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv tirsdag 27. mars 2018 og gjengis her med DNs  tillatelse.

Publisert 29. mars 2018
av Svein Tønseth for Gemini.no
Forskningsleder

Publisert også i Dagens Næringsliv