Til hovedinnhold

Hvordan sikre god praksis for lusetelling?

Oppdrettsnæringen må ukentlig melde inn lusetall fra sine lokaliteter. Disse tallene legges til grunn for myndighetenes regulering av næringen. Målet med lusetellingene er å ha god kontroll med lusenivåene for å unngå negative konsekvenser for både villaks og oppdrettslaks. God kvalitet på lusetallene er derfor av stor betydning.

Mann på oppdrettsanlegg

Lusetelling reguleres i "luseforskriften". Den stiller noen krav til gjennomføringen, men gir også rom for å ta i bruk ulike metoder.

SINTEF Ocean har gjennomført intervju med 17 ansatte i oppdrettsselskap, som har erfaring med lusetelling. I arbeidet er det klarlagt variasjon, styrker og utfordringer knyttet til de tre hovedfasene under lusetelling; prøvetaking, bedøvelse og telling.

Intervjuene viser blant annet at det er variasjon både mellom selskap og internt i selskap når det gjelder valg av utstyr og fremgangsmåte. Flere ansatte oppgir at det kan være utfordrende å skille mellom ulike arter og stadier under lusetellingen.

Resultatene foreligger i rapporten "Lusetellingsmetoder i lakseoppdrett", og gir grunnlag for videre arbeid med å heve kvalitet og objektivitet i lusetelling i laksenæringen. Rapporten inngår i prosjektet "Utvikling av standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst", som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Prosjektet ledes av NINA og Veterinærinstiuttet og SINTEF Ocean er forskningspartnere.

Publisert 3. mai 2018
Seniorforsker