Til hovedinnhold
Norsk English

Stor forskjell – trass i sjenerøse ordninger

En rekke undersøkelser har for lengst dokumentert at arbeidsledige er mer syke enn folk som er i jobb. Derimot har det vært langt mindre klart om denne sammenhengen varier mellom stater som gir ulik grad av støtte til arbeidsløse.

Eller sagt med andre ord: Det har vært uklart om enkelte velferdsordninger er bedre egnet enn andre til å forhindre at arbeidsledighet skal gi sykdom.

Nettopp dette ville de to forskerne ville undersøke.

Funn som forbauset
–  Vi har gjennomført den hittil største sammenlignende studien i Europa når det gjelder opplevelsen av egen helse hos arbeidsledige og ikke-arbeidsledige. Og vi ble rimelig forbauset over hva vi fant, sier Terje Andreas Eikemo.

SINTEF-forskeren beskriver de offentlige støtteordningene for arbeidsledige i Skandinavia som ”sjenerøse sammenliknet med hva de er i andre deler av Europa, i den forstand at våre ordninger ikke er behovsprøvd og at de har lik maksimumsutbetaling for alle”.

– For Skandinavia hadde vi derfor forventet at vi skulle finne små ulikheter mellom folk i og utenfor arbeid når det gjelder opplevelse av egen helse. I stedet fant vi altså at kvinner i Skandinavia kom aller dårligst når vi gjorde denne sammenlikningen, sier Eikemo og legger til:

Bare britene i nærheten
– Bare på de britiske øyer, et område der støtteordningene for arbeidsledige er behovsprøvd og dermed stigmatiserende, var sammenhengen mellom arbeidsledighet og opplevelsen av å ha dårlig helse, tilnærmelsesvis like sterk.

– Dere bygger studien på folks opplevelse av egen helse og dermed folks egne definisjoner av å ha et helseproblem. Kan funnene skyldes at vi i det rike Skandinavia har lavere terskel for hva vi definerer som helseproblemer enn andre i Europa?
 
Gjennomsnittstall skjuler ulikheter
– Tidligere undersøkelser viser at selvopplevd helse er et meget godt og stabilt mål på helse. Folk kjenner sin egen helse best. Selv om det skulle være slik at vi klager mer her i nord, så vil det i prinsippet ikke påvirke resultatene våre. Det er fordi vi ser på helseforskjellene innad i hvert land. Det er disse ulikhetene vi deretter sammenligner mellom land og mellom grupper av land med samme velferdssystem.

– I gjennomsnitt vurderer skandinaver helsa si bedre enn andre europeere. Men gjennomsnittstallene skjuler små og store ulikheter innenfor hvert land. Våre resultater viser at forskjeller i opplevelse av egen helse er spesielt stor for kvinner i Skandinavia, avhengig av om de har jobb eller ikke. Derfor bør det i et folkehelseperspektiv rettes økt oppmerksomhet mot arbeidsledige skandinaviske kvinner, sier SINTEF-forsker Terje Andreas Eikemo.

Av Svein Tønseth