Til hovedinnhold
Norsk English

Global kjemi-president fra SINTEF

Ruth Schmid mottar hun symbolet for "tronskiftet" fra sin forgjenger i presidentembetet, amerikanske Debra Bingham.
Stor formannsklubbe! Så er det også en stor og global vitenskapelig medlemsorganisasjon Ruth Schmid (til venstre) er blitt den øverste tillitsvalgte i. Her mottar hun symbolet for "tronskiftet" fra sin forgjenger i presidentembetet, amerikanske Debra Bingham. Foto: CRS
Hun har vært med på å utvikle nanokapsler som kan slåss mot kreftsvulster og maskinslitasje. Nå har SINTEFs Ruth Schmid fått et internasjonalt toppverv innen sin del av kjemifaget.

Verden over pakker forskere inn ulike kjemiske forbindelser i smarte belegg eller ditto ørsmå kapsler. Alt fra medisiner og smøremidler til lukt- og smaksstoffer. Deltakerne i dette kunnskapsracet har alle samme mål: Å få spesialemballasjen til å gi fra seg de innpakkede virkestoffene akkurat når – og der – disse trengs.

I sommer har aktørene innenfor denne delen av vitenskapen valgt Ruth Schmid, mangeårig SINTEF-forsker, til sin faglige verdenspresident.

Valgseieren har gitt Schmid styreleder-vervet i en global vitenskapelig organisasjon for spesialister på området "controlled release" (kontrollert frigivelse av stoffer). Både for den nyvalgte presidenten og mange av foreningens medlemmer handler dette fagfeltet blant annet om å gjøre medisiner til "målsøkende helbredelsesraketter" i kroppen vår.

"Skyter" cellegift-kapsler inn i svulsten

Bosatt på Tiller i Trondheim står Ruth Schmid sentralt i et forskningsmiljø som har lagd en lovende ny metode for kreftbehandling. Den er basert nettopp på kontrollert avlevering av stoffer. Lykkes forskningsgruppa fra SINTEF, vil nanokapsler fylt med cellegift i framtida reise gjennom kreftpasienters blodårer – som "passasjerer" i spesiallagde gassbobler.

Kapslene utgjør veggen i boblene. På sin vei forbi kreftsvulsten vil flere gassbobler bli knust av ultralydbølger som behandlerne retter mot svulsten. Disse trykkbølgene vil sørge for at massevis av frigjorte kapsler "skytes" inn gjennom blodåreveggene i kreftvevet. Inne i svulsten vil kapslene etterhvert løse seg opp og levere cellegiften direkte til de berørte cellene.

– Lykkes vi med metoden vår, vil det syke vevet bli tilført mye mer cellegift enn det som når fram til svulstvev gjennom tradisjonell cellegiftbehandling, sier Schmid.

Vidt spekter – fra farmasi til mat

Den globale paraply-organisasjonen som Schmid nå er blitt forkvinne for, "Controlled Release Society", har rundt 1300 medlemmer. Disse kommer fra mange forsknings- og industrisektorer. 70 prosent av medlemmene har tilknytning til fagområdene farmasi og bioteknologi.

De øvrige arbeider med "controlled release" innenfor dyrehelse, kosmetikk, mat, helsekost, tekstil, kroppspleie- og husholdningsprodukter, jordbruk, havbruk samt industrielle anvendelser av teknologien.

– Foreningen ble startet i 1978, av folk i kunstgjødsel-industrien. De ønsket seg kontrollert frigivelse av næringsstoffene i gjødselen, for å unngå utvasking i den første regnskura som traff åkeren. I dag er det den faglige bredden som gjør organisasjonen så spennende. Dette er et forum der for eksempel farmasi- og matvareindustrien kan lære masse av hverandre, sier Schmid.

Nyttig medlemskap

SINTEF-forskeren har gått gradene i organisasjons styre: styremedlem, sekretær, kasserer, "Vice President". Og nå altså "President".

Hun har selv erfart hvor matnyttig de årlige medlemskongressene er.

– Jeg har fått mange ideer nettopp ved å delta på foreningens konferanse. Dette gjelder blant annet ideen som i dag utgjør den patenterte kjerneteknologien i kreftforskningen vår. Som president vil jeg få innsyn i alle nye retninger innenfor fagfeltet, og dette vil gi oss i SINTEF nyttig informasjon om hva vi bør satse på for å kapre nye internasjonale kunder, sier Schmid.

Toppidretts-bakgrunn

Hun er født og oppvokst i Sveits, og ble tidlig vant til å hevde seg på internasjonale arenaer – først gjennom idretten. I unge dager tilhørte Ruth Schmid verdenseliten i orientering. For Sveits har hun to VM-bronser i stafett, pluss syvendeplass som beste individuelle plassering i et verdensmesterskap.

Til Norge og Trondheim kom kjemiker Ruth Schmid og hennes sveitsiske ektemann i 1980, som post-doc-stipendiater. Ruth var vit.ass. ved NTH en kort periode, før hun i 1981 ble invitert inn i SINTEF. Nærmere bestemt til forskningsmiljøet rundt legendariske John Ugelstad – mannen bak de berømte bittesmå plastkulene som siden sin tilblivelse er brukt innenfor alt fra kreftbehandling til HIV-forskning.

– Her er jeg blitt værende. Vi trivdes og slo rot. Jeg løp jo orientering, som er stort i Trondheim. Ikke minst i studentmiljøet. Og så liker mannen min og jeg både snø og det å gå på langrennsski.

Apropos ski, så er ekteparet Schmid foreldre til kombinertløperne Jan og Tommy. Brødrene deltok sammen i Vancouver-OL i 2010. Storebror Jan for Norge, lillebror Tommy for Sveits. Sistnevnte har lagt opp. Om Jan kommer til vinterens VM i Lahti, står Ruth Schmid trolig ringside der.

Neste sommerferie vet hun alt hvor hun og ektemannen skal tilbringe.

– Det blir i USA et eller annet sted. For der borte, nærmere bestemt i Boston, skal jeg lede min første medlemskonferanse som president.

Ruth Schmid utfører lab-arbeid
Lab-arbeid, som her på dette bildet fra 2009, har vært en viktig del av jobblivet til Ruth Schmid. I dag leder hun markedsarbeidet til fagmiljøet hun tilhører ved SINTEF. Foto: Thor Nielsen / SINTEF